Trond Heimdal har sittet i styret vårt lenger enn Bergheim Amfi har eksistert. På årsmøtet 29. mars sier han takk for seg.

Innflytting i Bergheim Amfi startet i desember 2002. Et par måneder før ble det holdt et stiftelsesmøte i det nye sameiet, og styre ble valgt. Ett av medlemmene, Trond, og som styremedlem fungerte han til 2005. Da ble han konstituert som styreleder fordi den valgte lederen måtte trekke seg av helsemessige årsaker.

– Jeg sa ja til å bli konstituert fordi jeg da kunne se hva et slikt verv innebar; jeg fikk et halvt års prøveperiode, kan du si, på det å være leder av styret. Da valgkomiteen før årsmøtet i 2006  spurte om jeg ville fortsette, sa jeg «ja». Men jeg innrømmer det glatt; jeg følte meg slett ikke kompetent til å sitte som styreleder. Når jeg sa «ja», så skyldtes det ikke minst at jeg ville få et bra styret med meg, et styre hvor det ble samarbeidet godt. 

– I løpet av den første valgte perioden følte jeg at jeg lærte mer og mer og ble mer komfortabel i rollen. Så skal det også sies at det har vært – og fortsatt er – veldig viktig for meg å ha det gode samarbeidet som vi har med forvalter TOBB. Slik gikk «no´ åran». Selv om jeg annethvert år understreket for valgkomiteen at jeg slett ikke måtte fortsette som styreleder, så ble det nå slik – helt til nå…

Så har Trond likevel nå kommet til en beslutning om at nok er nok. Det er på tide å slippe andre til. Hvorfor akkurat nå?

– Da jeg for to år siden ble spurt om å fortsette, gikk jeg noen runder med meg selv om tiden var kommet for å si «nei, takk» til tilbudet om å fortsette. Men så sto vi foran flere store og spennende prosjekt – montering av ladestasjonene i p-kjelleren, utskifting av alle lysarmaturer – for å nevne to. Det var ting jeg gjerne kunne tenke meg å bidra med gjennomføringen av. 

– Når jeg foran dette årsmøtet ble spurt om jeg ville fortsette, da var jeg klar for å si «nei, takk» til valgkomiteen. Det er et fint tidspunkt å slippe andre til. Jeg gikk noen runder og diskuterte med kone Helga før jeg landet på mitt standpunkt. Én gang må jeg jo tross alt slutte, og jeg vil ikke bli oppfattet som en slags syvende far i huset. Nå vil det bli sittende mange kompetente personer i styret, så det er ingen fare. Dessuten vil jeg jo som vaktmester hele tiden være i bygget og kan bidra.

– Hvis du skulle nevne noen viktige milepæler i Bergheim Amfi og styreleder Tronds historie, hvilke vil det være?

– Først og fremst at vi ligger godt an i det som gjerne kalles «det grønne skifte»; og da tenker jeg på ting som skifte av lysarmaturer, fremtidsrettet ladestasjon-anlegg i parkeringskjelleren og en detaljert 10-års vedlikeholdsplan. Det er ting som er utrolig viktige.

– Vi er jo langt på vei mot en stadig mer digital hverdag. Derfor er jeg godt tilfreds med at vi har fått lagt alle styredokumenter lagret «i skyen», en prosess som gjør at vi også ivaretar personvernet på en betryggende måte.

– Er det noen negative ting å se tilbake på?

– Nei, vet du, det tror jeg faktisk ikke.

– Hva med utfordringene vi som straks 20-årig sameie står overfor?

– Vi må absolutt huske på at vi er et 20 år gammelt bygg, og da handler det gjerne om vedlikehold av fasader, vinduer og tak – store ting, som per i dag likevel ikke er påtrengende gjøremål.

– Nå ser det ut som vi kanskje vil få nye naboer, et nytt 15 enheters stort nybygg på nedsiden av enden på vår «lavblokk». I hvilken grad tror du det vil påvirke vår hverdag?

– Jeg tror ikke det vil ha stor negativ innvirkning, men vi vil naturligvis merke noe økt trafikk på nedsiden av området vårt. På pluss-siden håper vi at vi får søppelkontainere som blir plassert under bakkenivå, på plassen hvor dagens kontainere står og at dette blir et prosjekt som forhåpentligvis ikke vil by på store kostnader for sameiet vårt siden vi avstår tomt til formålet.

– Du har takket pent nei til valgkomiteens spørsmål om å gå på en ny toårsperiode som leder, men helt ute av styre og stell blir du trolig ikke siden du er innstilt av valgkomiteen som nytt medlem av valgkomiteen…

– Hvis årsmøtet sier ok, så er jeg klar for det. I den funksjonen er det naturligvis en fordel at jeg kjenner beboerne så godt som det jeg gjør.

– Om du skulle gi den nye styrelederen (nestleder Rolf Kulseth er innstilt av valgkomiteen) gode råd, hva skulle det bli?

– Fortsett å lytte til beboerne, og der er Rolf god. Ha skarpt fokus på sameiets økonomi og vedlikeholdsplan.

– Du kan sees på som vår «sitting Bull» (referanse til en tidligere lengesittende ordfører, Brynjulf Bull, i Oslo), og det betyr at du har trivdes godt i rollen…

– Absolutt! Det har vært veldig interessant å få så godt innblikk i hvordan et boligsameie fungerer, et sameie med beboere fra unge par, barnefamilier og godt voksne. Utrolig lærerikt og har gitt meg innsikt i veldig mye som jeg ellers ikke ville ha fått. Så er det trivelig å ha kontakt med så mange bra folk, sier avtroppende Trond, men legger til:

– Så skal jeg ikke legge skjul på at det innimellom kan være ganske utfordrende. Da tenker jeg på vedtak vi gjør som ikke er i tråd med enkeltbeboeres ønske(r). Når reaksjonen blir at vi har fattet avslag-vedtak for å «være vanskelig» og at vedtak blir tatt personlig og ikke sett på som den saken det er, da kan det være ugreit å være den som fronter vedtakene. Noen ganger har jeg opplevd at jeg har «mistet tonen» med beboere, og det synes jeg selvsagt ikke er morsomt. Det kan rett og slett være en mental belastning. Men det er nå en gang slik i den boformen vi har at alle vedtak vi gjør de skal angå alle. Vi skal ikke, og har ikke, gjort et eneste vedtak som bare har vært til gode for enkeltpersoner. 

– Når du nå trer ut av styret, hva skal du bruke den frigitte «styreleder-tiden» til?

– Ja, si det. Jeg vet nå i alle fall at vi blir i stand til i større grad å stille opp for barnebarn når det melder seg behov. Vi har ni barnebarn som bor ganske så nær oss.

– Til slutt, Trond, du gikk på som vaktmester i september 2011. Nå er du 62-år, du kan gå av med AFP, som 67-åring er den vanlige aldersgrensen nådd, og du kan vel også søke om å få stå i jobben til du er 70. Hvor lenge kan du love oss at vi får både nytte og glede av deg i den jobben?

– 70 kan du hvert fall bare glemme. Jeg har ikke tenkt særlig på når det kan være aktuelt å gå av. Så lenge jeg trives, blir jeg, smiler vår avtroppende styreleder.

Vi andre kan bare takke for den utmerkede styreleder-jobben han har gjort i 17 år og applaudere hans «vedtak» om å stå i vaktmesterjobben i enda noen år.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther