– Jeg synes vi har vært forutseende og introdusert smittevern-tiltak som håndspriting, informerende oppslag og har definert vaktmesterens «nye» hverdag. I sum synes jeg vi har klart oss bra mot korona. Det er ikke mange sameier som har gjort noe lignende, sier Amfi-styrets nestleder Rolf Kulseth

VI PRESENTERER AMFI-STYRET

Hvordan synes Rolf at vi amfiboere har respondert på korona-tiltakene?

– Riktig bra, i alle fall hvis vi legger bruken av håndsprit til grunn. Jeg tror vi nå har brukt opp mot syv liter fordelt på de to dispenserne som står i foajeen og i inngangen til parkeringskjelleren. I tillegg er både vaktmesteren og frivillige blant beboerne ofte på farten og vasker dørhåndtak og etasjetrykk-knapper i heisene med overflatesprit.

En vanskelig tid

Rolf Kulseth har vært en pådriver for å få på plass de tiltakene som er gjort. Men hvordan takler privatpersonen Kulseth korona-hverdagen?

– Jeg synes vi er inne i en vanskelig tid, ikke minst sosialt med alle restriksjoner og anbefalinger når det gjelder redusert omgang med venner og kjente. Det er ingen tvil om at det tærer på psyken, spesielt når man er en så utadvendt person som det jeg føler at jeg er.

Rolf Kulseth (70) er oppvokst i Steinkjer – altså nordtrønder i starten, men nå trønder… Gateadressen til unge Kulseth var forøvrig Kvennavikgata, oppkalt etter Martin Kvennavika. For den som ikke forbinder noe med navnet, så kan jeg legge til at Martin Kvænnavika er hovedpersonen i en serie lygarskrøner skrevet av steinkjerbyggen Olaf Berg, forfatter, humorist og fargehandler(!) Nestlederen vår har ikke tatt skade av bostedet, i alle fall serveres det minimalt med lygarskrøner fra den kanten. I dag har han og Berit to barn, fire barnebarn og to bonusbarnebarn.

Kaptein Kulseth

Rolf ble ikke værende lenge i hjembyen. Etter avsluttet realskole og litt arbeidserfaring, ble det militærtjeneste. 18-åringen valgte seg hærens feltartilleri på Haslemoen i Hedmark-kommunen Våler. (BILDET UNDER) Han ble forsvarets mann, på Haslemoen og Sætermoen (i Troms), et par års tid. I den perioden rakk han både å bli  fenrik (kapteinsgrad senere etter kursing og mange en rep.øvelse) –  og ikke minst pappa for første gang.

Han giftet seg med sin nåværende kone, som han spøkefullt kan omtale kone Berit, ble sivilist med jobb på NGU (Norges geologisk undersøkelse) på Lade, før familien fant ut at de ville smake på livet på bondegård, i Ogndal i Steinkjer kommune. Smaken satt i bare et snaut år før retur til Trondheim og jobb på en persienne- og markisefabrikk.

Noen måneder senere startet han hos Intra på en yrkesvei som skulle vare nesten helt til pensjonsalder-målstreken. Første etappe var i produksjonen på Buran. Så fulgte oppgaver som leder av ordrekontoret, senere innkjøpssjef med plass i ledergruppen i firmaet. Fritiden brukte Rolf til å ta handelsskolen, EDB-skole og en lang rekke kurs. I 1987 overtok Intra en svensk virksomhet. Kulseth ble satt til å være Intra-gruppens innkjøpsdirektør (director procurement), en stilling han hadde i mange år.

Intra-eierne ville etter hvert selge virksomheten. Rolf var med på laget som drev prosessen, og i 2007 fikk Intra spanske eiere. Rolf ble i tur og orden satt til å bekle jobben som administrerende direktør i Danmark, Sverige og Norge. I 2011 takket 61-åringen for seg, med gryende tanker om å pensjonere seg. Det var ikke mer gjennomtenkt enn at han i to-tre år jobbet som leder i Selbu næringsforum.

Både på vestsiden og riktig side…

Familien Kulseth har bodd på flere steder i Trondheim, både på vestsiden og den riktige siden(!) av byen. Både på Hallset, på Tegleverket, i Bergheim Terrasse og Bergheim Amfi har Rolf sittet i styret. Han er rett og slett et styremenneske. Da familien hadde kjøpt leilighet i Bergheim Terrasse i 1996, ble han valgt inn i et interimstyre, sammen med Georg Johansen, som senere satt i styret i Bergheim Amfi. Det første valgte styret hadde naturligvis Kulseth på laget, og der ble han sittende til familien flyttet seg noen meter østover. Men hvorfor forlate Terrasse og velge Amfi?

– Det var vel egentlig flere årsaker, men en viktig grunn var at Georg skrøt av det fem år yngre bygget og sa det var et veldig bra bygg. Selv om vi hadde en veldig fin leilighet i fjerde etasje i Bergheim Terrasse, så holder jeg med Georg, det er et veldig bra bygg vi bor i.

18 år en kostbar alder…

De første amfiboerne rykket altså inn helt på tampen av 2002. Hva er de utfordringene som nå møter oss her i Bergheim Amfi og hvordan takler vi dem?

– For å si det slik; når man er 18 år, begynner det å koste «pæng», noe som gjelder både for mennesker og bygg. Vi satser på å gjennomføre tiltak som er fremtidsrettet og som gjør at bygget beholder sin verdi. Vi sørger for at byggets utseende holder seg. I løpet av neste år blir det oppmaling av alle fellesarealene. Vi har en god dialog mellom styret og beboerne, noe som blant annet gjør at vi ikke trenger et sett med ordensregler, noe som vi føler er både moderne og riktig måte å samhandle på.

– I Bergheim Amfi er det fortsatt ganske mange som har bodd her helt siden bygget var nytt i 2002. Vi ser at de fortsatt koser seg her, og slik vil vi det skal fortsette.  

– Vi er opptatt av betydningen av å modernisere tv og internett. Fiber-kabel, som vi har, er det som per i dag er det beste, og som fordi vi fikk landet de nødvendige avtalene på riktig tidspunkt ikke kostet oss noe. Sameiets regnskaper ble heller ikke belastet av installering av ladepunkter på alle plassene i parkeringskjelleren. Så er vi nå i ferd med å oppgradere belysning med led-lys, altså til «grønn» belysning, miljøriktig og kostnadsbesparende. 

Godene våre

Når vi så ber nestlederen vår om å nevne goder sider ved å bo i Bergheim Amfi, kommer disse fem ganske kjapt:

* Bergheim Amfi er kjent for å ha leiligheter med fantastisk god utsikt; ikke mange tilsvarende bygg i Trondheim kan måle seg med det.
* Lav- og høyblokka er solide bygg.

* Vi har vært heldige med beboerne.
* Vi har god bussforbindelse med holdeplasser like utenfor dørene våre, og:
* Vi har fem dagligvarebutikker nært oss.

Og til slutt, Rolf Kulseth; dere har bodd på mange adresser, både i og utenfor Trondheim. Når ser du for deg at neste flytting vil finne sted?

– Vi har ingen flytteplaner, nei, smiler Rolf Kulseth.

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther