Tilbake til barndommens lekeområde

Styreleder Trond Heimdal tilbragte sine første syv leveår i Svolvær. Resten av oppveksten på Valentinlyst.

– Derfor er Bergheim en slags «ringen sluttet» for meg, et område hvor jeg hadde løpt og lekt mye, sier Trond. Men hvorfor akkurat Bergheim Amfi?

– Vi bodde i en stor enebolig på Vikåsen i et typisk småbarnsområde.  Da barna flyttet ut, hadde vi ikke behov for så stor bolig. Jeg så annonse om nybygging på Bergheim. Det var i slutten på år 2000. Jeg fikk med Helga på å vurdere annonsen, og etter besiktigelse og nærmere kikk på prospektet, endte det med at vi skrev kontrakt. Litt morsomt å tenke på forresten; Helga har høydeskrekk, men ga klar beskjed om at dersom det skulle bli snakk om flytting, så skulle vi bo høyt. Vi endte altså i niende etasje, smiler Trond.

De første beboerne kom med flyttelassene sine i starten på desember 2002. Trond og Helga var på plass den 10. desember, men da hadde Trond allerede fungert i det første styret i nesten to måneder:

– Det ble holdt et stiftelsesmøte i oktober, og jeg ble innvalgt som medlem til styret. I april 2004 ble jeg konstituert som nestleder, og på høsten året etter ble jeg konstituert som leder fordi helsesituasjonen tvang sittende leder i å trekke seg. 

På årsmøtet i april 2006 ble Heimdal valgt til leder på «ordinært vis», og siden har han ledet sameiets styre.

Hva med livet før flyttingen til amfiet?

– Som veldig mange andre gutter var fotball det store i oppveksten. Jeg spilte noen år i Rosenborg, men så tok travinteressen meg. Jeg ville bli travtrener. Det ble jeg ikke, blant annet fordi foreldrene mine ga klar beskjed om at de ikke syntes noe om travsporten som yrkesvalg. 

Trond fant ut at han like gjerne kunne høre på foreldrenes råd. Sammen med bror Per gikk han på arbeidskontoret og meldte seg arbeidsledig. Det var i februar 1976. Ganske snart kom man opp med tilbud til begge Heimdal-guttene. Per som eldstemann fikk velge først og valgte Domus Interiør. Den andre jobben var som vaktmester-assistent i Trønder-Data. 

– Jeg tenkte at det var ok og så for meg å holde ut i et par måneder. Jeg ble der i 34 år. Da hadde jeg vært gjennom mange kurs, videreutdanning innen IT.

– Hvorfor ønske om jobbskifte?

– På årsmøtet i 2011 ble det fremmet et forslag om at styret burde vurdere ansettelse av vaktmester. Forslaget ble vedtatt. Jeg hadde allerede begynt å sysle med tanken på om jeg skulle bytte jobb, og med årsmøtevedtaket fant jeg fort ut at en vaktmesterjobb her, det kunne jeg tenke meg. Utpå sensommeren søkte jeg på stillingen, men holdt meg langt unna søkeprosessen.

Som alle forstår, det endte med tilbud om jobb, og 1. september 2011 mønstret Trond Heimdal på som vaktmester på Bergheim Amfi.  Styreleder-jobben fortsatte han i, og det var nok enkelte som stusset litt over dobbeltrollen. Formelt sett var det helt ok, det hadde styret – ikke Trond… – sjekket ut med TOBB. 

– Styret har hele tiden vært bevisst forholdet til mine to hatter, og det samme har jeg. Så langt har det ikke vært noen situasjoner som har medført rollekonflikter, sier vaktmesteren/styrelederen.

Etter å ha bodd i Bergheim Amfi helt siden tidenes morgen, det vil si desember 2002, og sittet som styreleder i 15 år; hva føler styrelederen er de beste sidene ved amfiet?

– Utvilsomt miljøet, beboerne. Dessuten er utsikten vår, åpenheten foran bygget, er en fin ting, og så ligger vi jo landlig til, men samtidig bynært, svarer Trond.

– Og utfordringene våre…?

– Bygget er 18 år, altså er vedlikehold et viktig tema. Alt som gjøres og skal gjøres nå må sees på med fokus miljø. Dessuten er vi i gang med endring fra analog til digital hverdag når det gjelder tv og internett; skylagring er et stikkord.

– Vedlikehold koster penger, det blir dyrere å bo her, eller…?

– Det blir ikke automatisk høyere faste utgifter selv om vi må ta opp lån til utbedrings-/vedlikeholdsarbeid. Vi har en økonomisk buffer, og den skal ikke stå der for å stå der, men brukes til nødvendig vedlikehold. På den måten ønsker vi å holde fellesutgiftene på et akseptabelt nivå. 

– En praktisk utfordring som vi alle er blitt konfrontert med; hunde-urin i inngangspartiet. Kan det være aktuelt å nekte hundehold hvis vi ikke blir kvitt dette?

– Å si nei til hunde-/husdyr er i praksis ikke mulig. All den stund det ikke ble tatt med inn i vedtektene i 2002, så må et slikt forslag ha 100 prosent tilslutning på et årsmøte. Det sier seg selv at det ikke vil skje, sier styrelederen og legger til at voksenopplæring nok er sameiets største utfordring:

– Da tenker jeg også på bruken av søppelkontainerne og også kontainerne som settes ut to ganger i året, stikkord risiko-avfall / elektriske artikler…

– Vi har fått med oss at hytta du og Helga har på Linesøya, det er et nødvendig fristed…

– Absolutt. Er jeg hjemme, så er jeg både styreleder og vaktmester 24/7. Derfor er det nødvendig å ta en time out i helgene, også for å få et miljøskifte som gjør at jeg kan beholde både trivsel og motivasjon overfor pliktene jeg har i sameiet.

– Hva med styrelederjobben og fremtiden?

– I alle år jeg har vært på valg har jeg spurt meg selv, «er jeg motivert for å gå på en ny periode»? Og ikke minst, jeg har bedt valgkomiteen å sjekke ut om det er andre i styret som kan tenke seg leder-jobben. Så langt har valgkomiteen ikke fått signal om det, og da er jeg altså blitt sittende. Men jeg er slett ikke styreleder for enhver pris. Neste anledning for bytte, vil være våren 2022. Da får vi se hva valgkomiteen får av signaler. Slik det er i dag er jeg i alle fall motivert for å fortsette som leder av styret, sier Trond Heimdal.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER