Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange det er av oss. Men vi er en hel del – «innlosjert» i 129 leiligheter fra første og helt opp til 11./12. etasje.

Noen Amfi-boere har faktisk bodd like lenge i sameiet som sameiet har bestått – siden desember i 2002. Både veteraner og oss mer nylig innflyttede har gjerne ønske og behov for å fornye oss – ja, ikke «oss» direkte, men leilighetene våre.

Slike endringer går ikke upåaktet hen i to store bygg i betong – jeg tenker på uunngåelig byggestøy. Men vi «ombyggere» må hele tiden huske at vi ikke bor i enebolig. Vi deler hus med noen hundre, et hus hvor lyden forflytter seg både nedover og oppover og bortover, mange meter.

Til poenget; vi har faktisk et ansvar for at våre naboer blir minst mulig sjenert når vi er i gang med hammer eller bór eller andre støyende verktøy. Eller som Styret så godt formulerer det:

Vi er hverandres bomiljø.

I praksis betyr det at det må være svært, svært spesielle årsaker til at vi skal lage «bråk» tidlig eller sent på dagen, uansett om det er helg eller hverdag. Og det samme gjelder på høytidsdagene. På røddagene klarer vi sannsynligvis å ta oss fri fra støyende arbeid i leilighetene våre…

Hvorfor dette innlegget nå? Vel, både fordi jeg selv har reagert litt på, la meg kalle det, brudd på uskrevne husregler – med bråk fra bormaskiner og hammer/slegge, sent på kvelden og grytidlig på lørdagsmorgen.

Nå er dette ikke noe stort problem, i alle fall ikke for meg, og jeg tror at de tilfellene jeg har registrert mest av alt skyldes ubetenksomhet.
Om jeg har rett i det, så handler dette først og fremst om å tenke seg litt om og huske at lyd forplanter seg lett og ganske langt i boligmassen vår.

Og bare for at det også skal være nevnt; Styret har mottatt brev fra Amfi-boer(e) som en reaksjon på sjenerende byggestøy på ugunstige tidspunkt.

Tore Sæther
(webredaktør)