Bergheim Amfi har aldri opplevd brann verken i leilighet eller fellesareal. Det betyr ikke at vi kan tillate oss å ta lett på det som har med brannsikring å gjøre.

Styreleder og vaktmester Trond Heimdal var blant de første som flyttet inn i Amfiet, i desember 2002. Han priser seg lykkelig over at det bare har vært ett eneste branntilløp så langt i sameiets historie:

– Det var vel for seks-syv år siden. En vaskemaskin tok fyr, forteller Heimdal.

Trond Heimdal ved et av brannslangeskapene som finnes i alle korridorer fra 1. til  og med 5. etasje.

I disse dager er brannsikring kommet i fokus i og med utskiftingen av brannslukkingsapparat. Hvordan har reaksjonen blant amfiboerne vært til dette?

– Jeg har fått utelukkende positive tilbakemeldinger. Folk skjønner at brannsikring er noe vi må ta på alvor, og dessuten er man fornøyd med at hver enkelt har sluppet å betale de 300-400 kronene som et nytt apparat koster.

Sameiet betaler

– Utgiftene til apparatene har vi ført på sameiets budsjett, og utgiftsposten nedskrives over ti år, sier Heimdal.

– Som betyr at slike apparat bør skiftes med ti års mellomrom?

– Det bør holde, ja, men det påhviler oss alle å vedlikeholde disse. Det er ikke rare anstrengelsen som kreves; snu opp ned på apparatet et par ganger i året. Hvert femte år blir det foretatt en utvidet service på apparatene, en service som vår samarbeidspartner ”Noah” står for.
– Og når det gjelder brannslukkingsapparatene som står i fellesarealene, så blir det foretatt service på dem hvert år, og apparatene blir skiftet hvert femte år.

Når brannmelderne blir aktivert, går beskjeden direkte til brannvesenet som rykker ut på direkten.

Hver enkelt må utløse alarm

I Amfiet er det installert brannforebyggende utstyr i alle etasjer. I korridorene og heisrom fra 1. og til og med 5. etasje er det montert både brannslanger og brannmeldere. Lenger opp i bygget er det brannmeldere og uttak for brannslanger.

– Hvis det oppstår brann i en leilighet, er ikke den meldt fordi om røykvarsleren begynner å ule. Det er hver enkelts ansvar å melde fra om brann ved å gå til nærmeste brannmelder (de røde ”klokkene”), slå i stykker glasset og trykke knappen. Først da går alarmen og da direkte til brannvesenet. Da stilles det ikke spørsmål tilbake, brannbilene kommer, sier Heimdal og legger til:

– I taket i hver leilighet er det en rund ”dings” som enkelte har feiltatt for å være en røykvarsler. Røykvarsler er det beboernes ansvar å sørge for er på plass. I alle leiligheter er det fra utbyggers side montert en brannvarsler. Utløses den, blir det ikke slått alarm, det må altså de som er i leiligheten sørge for ved å bruke nærmeste røde ”klokke”.

Alle skal ut

Og når det blir slått alarm da begynner alarmpunkter i fellesarealene å ule, et signal på at absolutt alle i bygget må komme seg ut så fort som mulig.

– Men hva med de som har  vansker med å komme seg ut og kanskje er alene i leiligheten?

– For dem det måtte gjelde, er det lov til å gå ut på verandaen, men man skal huske å lukke igjen verandadøren etter seg, understreker Heimdal.

I tillegg er det verdt å merke seg at Styret leverer en liste til brannvesenet med oversikt over beboere med forflytningsproblemer. Med den informasjonen kan brannfolkene målrettet søke etter beboere som muligens ikke har kommet seg ut, men som kanskje kan befinne seg på sin veranda.

Hva hvis strømmen går?

– Dersom det utløses en brannalarm og strømmen går, da blir det vel mørkt i bygget, og det gjør jo evakuering ekstra vanskelig…?

Brannslukkingsapparat er montert ved alle ut-/innganger til parkeringskjelleren.

– Dette er jo noe som i første rekke gjelder for korridorene i de nederste etasjene i Amfiet. Her er det montert ledelys som fungerer én time etter at strømmen eventuelt går.

– Og hva om man er i garasjen når alarmen går og man vil få ut bilen; uten strøm får vi vel ikke opp porten?

– Den går ikke opp med fjernkontrollene vi har. Men ved siden av porten er det en kjetting som gjør at porten kan åpnes manuelt.

Lange nok stiger

Boligblokkene våre er jo temmelig høye. Noen lurer kanskje på om brannvesenet har biler med stiger lange nok til å nå til topps? Det har de, beroliger styreleder/vaktmester.

– Til slutt, Trond Heimdal; vi  har jo lest om brann i griller i andre bofellesskap. Det er kanskje en anledning til å minne opp kjørereglene for grill – selv om vi er aldri så midtvinters…

– Vi har tidligere, og jeg gjentar det gjerne, sterkt anmodet om at amfiboerne ikke bruker kullgriller. Grunnen til pålegget er i første rekke brannfaren. Den er ikke like stor dersom man bruker gass eller elektrisk grill. Og når vi snakker om grill; det er strengt forbudt å oppbevare grillpropan-flaskene i parkeringskjelleren. Flaskene bør stå på verandaen.

Brannalarmsentral og branninstruks finnes på veggen mellom postkasse-avdelingene.

PS!
For å gjøre seg kjent med instruksen dersom det skulle bryte ut brann i bygget, så står den å lese nede i foajeen, ved alarmsentralen mellom postkasse-avdelingene. Instruksen finnes også på vår hjemmeside, www.bergheimamfi.no,

under ”om sameiet” og ”rutiner”.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER