Vin til påske – og til lammekjøttet…

Vi nærmer oss påske, og for mange betyr det ett eller flere måltid med lammekjøtt på bordet. Til lammet hører også god vin, synes mange. Om dere skal på ”Polet” for å handle inn til påsken, kan det være kjekt å merke seg de spesielle åpningstidene:

Mandag og tirsdag (25. og 26. mars) er det åpent fra klokken 10 til 18. Onsdag 27. stenger utsalgene klokken 15! Så er Polet stengt til og med 2. påskedag, 2. april.

Vintipsene
Jeg har sakset noen gode vintips fra flere vinkilder. De følger her.

Vinhandleren Nicolas Mahé de Berdouaré mailer ukentlige vinbrev til sin vinvenner. I sitt påskebrev skriver han blant annet:

I påsken har det vært en flott tradisjon å spise lammekjøtt, gjerne på påskeaften, eller første påskedag, og det vil vi nok fortsette med. I Norge er påskeferien også høysesong for pappvin (bag in box). Her er to forslag som det burde være mulig å få tak i uten å være nødt til å bestille:

PeterLehmannBarossaShirazBiB_half* La Prua appassimento, Veneto (Nord-Italia) – koster 407 kroner.

* Cocoon Zinfandel, California – koster 400 kroner.

Og så er det to eksempler på god vin til lam som du kjøper på flaske:
* Château Bois-Martin, Pessac-Leognan (Frankrike) – koster 210 kroner

* Château Panet, St-Emilion Grand cru (Frankrike) – koster 200 kroner.

Aftenpostens vinmedarbeider, Geir Salvesen, 
er en av de mest rutintert i faget. Han har trukket frem det han synes er de beste ”3 literne” til påsketuren. Salvesen har ”smakt og smattet”, som han skriver, på mellom 30 og 40 forskjellige boksviner før påsken nå setter inn. Her er noen av anbefalingene og karakteristikkene:

99143-Ogier-ChNeuf-Pape-Bois-de-Pied-Redal-2011-NY-95x350* Arne Brimis hytte, grill og turvin.
Den kommer fra Rhône og har mye syrah og grenache-druer i seg. Fyldig, lang, kjølig smak som minner om norske fjellbær. Flott vin, bra til lam. Koster 400 kroner.

* Barossa Shiraz, Peter Lehmann (Australia).
Fyldig, kraftig australsk shiraz. Nok friskhet. Fatlagret. Kjøtt, lam og peiskos her. Vinen koster 430 kroner.

* Paxis Tinto, Quinta de Fonte Bela (Portugal).
Dyp farge, syrlig krekling på duft og smak. Typisk matvin med syrlig frukt. Går godt til spekemat – i tillegg lam. Pris, 349 kroner.

Nettstedet aperitif.no 
omtaler hver uke en “ukens vin”. Påskeanbefalingene kan du lese her:

www.aperitif.no/Vintips/godbiter-i-pollisten/Ekstra-god-roedvin-til-paaske

I ”Vinbladet”,
Vinmonopolets eget blad, er siste nummer preget av lam og påske. Her poengteres det at ”lammevinen” både må ha god fylde og friskhet. Tydelig innslag av garvesyre hører også med.

Og holder man seg til disse tommelfingerreglene, er det mye å velge i. Spanske reserva-viner fra områder som Rioja og Ribera del Duero er klassisk vinfølge til lam.  Men du kan også finne god ”lammevin” laget i franske Bordeaux og Rhône og i de to italienske vinregionene Toscana og Piemonte, leser vi i Vinbladet. Går vi til den nye vinverdenen, land utenfor Europa, kan det være interessant å prøve en sørafrikaner laget på pinotage-drue eller også en pinot noir-basert new zealander.

Spør betjeningen
Ytterligere et godt råd, snakk med betjeningen på Vinmonopolet. På de fleste utsalg treffer du på meget kompetente medarbeidere. Selv har jeg svært god erfaring og nytte av rådene fra de som jobber på vårt ”nærpol”, på Valentinlyst.

Tekst: TORE SÆTHER

Dessertvin

Line Mostervik og Gaute Skjold på vinmonopolet på Valentinlyst viser oss at utvalget av dessertvin er bra.

Line Mostervik og Gaute Skjold på vinmonopolet på Valentinlyst viser oss at utvalget av dessertvin er bra.

Søt, søtere, søtest. Det er dessertvinene. Søtt er det, men forskjellig grad. Anvendelig er de alle, og juletid er for disse vinene ”prime time”, høytid… Og det er fordi jul for mange betyr flere måltider avsluttet med dessert enn det som vanlig er resten av året. Og hvis man i tillegg er glad i vin, ja, da er det fritt frem for dessertvinen.

Dessertvin eller søtvin…

Hva er egentlig dessertvin, mange kaller det gjerne ”søtvin” fordi den har så mye sukker i seg. Generelt kan man si at det er vin laget på druer som har hengt så lenge på vinstokkene at druesaften er blitt konsentrert, druene har kvittet seg med noe av vannet.
”Late harvest” er en engelsk betegnelse på disse sent plukkede druene.

Ikke bare er druene sent høstet og søte, den videre prosessen fører også til at disse vinene blir ekstra alkoholholdige;  15 – 16 prosent alkohol er ikke uvanlig.

Passende selskap
Hvilken mat, det vil si dessert, er det som er egnet til disse dessertvinene? Ekspertene nevner ting som blåmuggost (slike som roquefort, stilton og gorgonzola), fruktdesserter og kaker (ikke minst karamellisert eplekake). Dessuten mener mange at et glass godt søtvin, unnskyld, dessertvin, er en dessert i seg selv.

Litt om tre topp typer
Dessertviner lages i mange land. Jeg har begrenset meg til å skrive noen ord om tre av de aller fremste; fra Frankrike, Ungarn og Italia.

Sauternes– Sauternes: Verdens beste (?) er fransk
Midt i Sauternes-distriktet I Bordeaux renner elva Ciron. Sammen med “storebror” Garonne bidrar den til et spesielt mikroklima som er veldig viktig. I høstnatten
sprer det seg tett tåke fra Ciron til hele Sauternes-distriktet. Den høye fuktigheten i luften setter seg på druene i området og medvirker til at det utvikles edelråte, botrytis cinerea.

Tåken, hvis den kommer, begynner rundt midtnatt og ligger til solen ønsker god morgen. Da tørkes druene, og det blir små sprekker i skinnet. Hver dag foregår samme prosess, og til slutt blir druene til en slags rosin som står igjen på vinstokkene.

De plukkes og presses, og saften som kommer ut derifra er mørk brun/oransje og fylt av naturlig sukker. Resultatet til slutt er nydelige Sauternes-viner, hvis værgudene har spilt på lag med vinprodusentene. For dersom det har vært mye regn i den kritiske siste fasen før innhøsting, ja, så blir det meste ødelagt. Arbeidet med druene er meget omfattende og krever uhyre stor nøyaktighet; er rett og slett krevende håndarbeid. Ikke rart dette blir kostbare dråper som tappes på flaskene.

Sauternes-vinene er laget på tre forskjellige typer druer; Semillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle. Mange mener at dessertvinene fra dette distriktet er verdens beste.

santo– Vin Santo: Italiensk helligdom
I Italia er man også i stand til å lage meget god søt vin. På Sicilia er marsalavinen en vinner, og på den lille øya Pantelleria, utenfor Sicilias vestkyst lager man også gode søtsaker. Pellegrinos Passito di Pantelleria er å få på Polet.

Men det er vin santo som er den mest kjente søte italienske vinskatten. Den lages i mange av landets regioner. I nord, i Trentino, kalles vinen forresten vino santo, altså et litt annet navn enn de vi er mest vant til. “Vino santo” blir “hellig vin”, og bakgrunnen er at
druene får tørke helt til like før påske, helt til “den hellige uken”.

Vin santo er størst i Toscana. Druene blir høstet og hengt i klaser til tørk på luftige låver før de knuses og legges i små fat for videre bearbeiding. Tre til seks års lagringstid er ikke uvanlig. De mest brukte druene er malvasia og trebbiano, men også sangiovese og grechetto benyttes.

Toppen? Mange mener holder en knapp på vinene som kommer fra vingården Avignonesi, som ligger i Montepulciano. En italiensk dessertspesialitet er forøvrig kavring med mandler – canucci di mandorle – og vin santo. Man bløter kavringen i vinen, slurper og nyter…

tokaj– Tokaji: Ungarernes søte tradisjon
Tokaji er en søt vin med lange tradisjoner. Så langt tilbake som på 1600-tallet etablerte den seg i toppen av den internasjonale vineliten. Det 18. og 19. århundrede var den aller beste perioden. Da var de ungarske vinene ettertraktet blant annet i europeiske kongehus og hoff. En ivrig tilhenger var Frankrikes solkonge, Ludvik den 14. Han kalte tokaji-vinen “kongenes vin og vinens konge”.

Men nedturene kom også; kongehus og aristokrati mistet fordums kjøpekraft, vinlusa phylloxeras herjinger på 1800-tallet lot heller ikke Tokaji slippe unna. To verdenskriger
og etter den andre de kommunistiske ledernes manglende forståelse for god drikke, satte en stopper for videre utvikling av denne gode drikken.

For drøyt 20 år siden startet oppturen, med god hjelp av utenlandsk kapital og vinkunnskap. Nå er den gamle berømtheten på full fart mot fordums storhet. Tokaji lages på en drue som heter furmint og som dyrkes i et lite område nordøst i Ungarn, på grensen til Slovakia.

Vinene er, som i Sauternes, basert på druer med edelråte, på ungarsk “aszu”. Når druene er plukket, legges de i trekar som kalles “putton”. Alt etter hvor søt de blir, markes vinene fra to til fem “puttonyos”, hvor fem er den aller søteste – og dyreste. Det lages også en variant som kalles szamorodni og som kan være både søt og tørr.

Noen som Polet har:

Sauternes
Alle disse fire er på basisutvalget.

* Château Doisy-Vedrines – kr. 174,90 – halvflaske (37,5 cl).
* Château de Myrat – kr. 199,90 – halvflaske.
* Château Liot – kr. 149,90 – halvflaske.
* Château Haut-Clavene – kr. 129,90 – halvflaske.

Tokaji
De tre ungarerne må alle bestilles.

* Royal Tokaji Late Harvest Áts Cuvée – kr. 145,50 – halvlitersflaske.
* Tokaji søt Szamorodni – kr. 209,20 – halvlitersflaske.
* Tokaji Sárgomuskotály – kr. 198 – helflaske (75 cl).

Vin Santo
Den første står på basislisten, mens de fire øvrige er bestillingsvare.

* Podere Casale Vin Santo del Chianti – kr. 222,90 – halvflaske.
* Millarium Vin Santo Riserva – kr. 219,90 – halvlitersflaske.
* Montegrossi Vin Santo del Chianti Classico – kr. 490 – halvflaske.
* Castello di Brolio Vin Santo – kr. 249 – halvflaske.
* I veroni Vin Santo del Chianti Rùfina – kr. 239,90 – halvlitersflaske.

 Tekst: Tore Sæther

Krabbelag

Det er krabbesesong. Tilbudene finner vi både i postkassereklamer og viktigst, i butikkdiskene. Men hva skal vi drikke til krabben, om det skal være vin?

bergheimamfi_krabbe1Mulighetene er mange, men jeg vil hvert fall gå for en hvitvin. Og det er mye å velge blant på vårt utmerkede «monopol». 
Krabbekjøttet er litt forskjellig; mildt i klørne, mer spisst og kraftig i krabbehuset. Det stiller forskjellige krav til vinfølget. Tysk Riesling eller østerriksk Grüner Veltliner er gode valg til klørne. Det samme kan sies om sprudleviner som fransk champagne, italiensk prosecco og spansk cava. Dersom du synes kjøttet i krabbekroppen kan bli i skarpeste laget, gå for en hvitvin med litt sødme, for eksempel en tysker fra Rheingau eller Mosel – og vi snakker fortsatt om Riesling, ja…

Krabbehuskjøttet best?
bergheimamfi_vinspalten_krabbe3Holder du kjøttet i krabbehuset for å være det beste, og slett ikke ubehagelig sterkt og spisst på smak, ja, da er kanskje en tørr, mineralsk hvitvin – Chablis for eksempel – noe å vurdere

Om vi tenker litt den royalistiske typen, kongekrabben, så er kjøttet søtt på smak, og da kan en tørr Riesling, en Chablis eller en spansk Albarino være noe å vurdere.

Italiensk sikkerstikk
Vil du være på den absolutt sikre siden, da er etter manges mening en Soave fra Nord-Italia et sikkerstikk. I Soave-vinene fra regionen som heter Veneto, er hoveddruen Garganega. Disse vinene er forresten ikke bare godt egnet til et krabbemåltid. De gjør seg ikke bort uansett hva som serveres på matfatene.

Helt til slutt en fransk hvitvin som Aperitif nettopp har anbefalt som et godt alternativ til krabbelag:
bergheimamfi_vinspalten_krabbe6

Cuvee Castronomie Savoie Apremont er mineralsk, frisk og fruktig og til en meget gunstig pris, 125 kroner. I tillegg står den på Polets basisutvalg og bør dermed være mulig å få tak i på alle polutsalg.

Godt krabbemåltid!

Av TORE SÆTHER

Liten, mørk og rund

DSC_0266Vel, den er neppe blodgiver, men Italias mest utbredte blå vindrue heter i alle fall Jupiters blod.

Det er den norske oversettelsen av ”sangiovese”. Druen er opphavet til en rekke av storhetene som kommer fra (Sentral-)Italia. Det er nok å nevne viner som Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano.

Sangiovese er for øvrig et ektefødt barn av den toskanske natur, så vidt jeg vet. Den gir et stort spekter av forskjellige viner; fra ganske lette og ukompliserte – ”drikker lett” som vinskribentene gjerne uttrykker det – og til meget lagringsdyktige og komplekse viner.

Firenze-stolthet
De kraftigste av sangiovese-vinene egner seg godt til kjøtt, som for eksempel Firenzes stolthet, ”bistecca alla fiorentina”, som er en T-bens rett. Viltkjøtt, soppretter og smaksrike oster (lagret pecorino, for eksempel), er også utmerket matfølge til slike viner. Når det gjelder de enklere og ”tynnere” vinene, er det etter min smak utmerkede ledsagere til pizza.

Kjært barn har mange navn, er det noe som heter. Sangiovese er et slikt kjært barn, derfor kan den dukke opp også som ”sangioveto” , som ”brunello” eller ”sangiovese grosso”, Prugnolo Gentile og Morellino.

Super ”bordvin”
En helt spesiell ”vinrase” som i hovedsak er basert på sangiovese-drue, er de såkalte supertoskana-vinene. Det er viner som ikke følger det vanlige vinlov-reglementet (Doc- og DOCG-klassifiseringer for eksempel). Årsaken er at de gjerne blander sangiovese med franske druer som cabernet sauvignon og merlot. Noen lager fantastiske viner, ubehagelig dyre blir de dessverre  – selv om de kalles bordviner, ”vino da tavola”. Tignanello, Solaia, Sassicaia og Vigarello er fire eksempler på slike viner. Den første er i alle fall å få kjøpt på ”Polet”.

Tekst: TORE SÆTHER

Om vin på nettstedet vårt

Den er liv.
Den er druers blod, og
den er den mest siviliserte ting i verden.

vinVi snakker selvsagt om vin, og det er ikke en trio middelmådige drikkevise-diktere jeg har lånt sitatene fra.

De tilhører henholdsvis den romerske skalden Horats, fra Første Mosebok og Ernest Hemingway. For oss som regner oss som ”vinelskere” i forskjellige størrelser er det slett ikke overraskende at vin opptar både høy og lav, både Jørgen Hattemaker og kong Salamon, og at det er noe som har preget jordens befolkning i utrolig mange hundre år.

Jeg har også en klar mistanke om at vin er noe som angår mange amfiboere, fra første til 11. etasje.

Og da er det vel ikke så dumt å oppfordre til å dele både vinkunnskap og vinopplevelser med vininteresserte i vårt bergheimske sameie, eller hva…? Jeg har tenkt å skrive litt om vin med ujevne mellomrom, men det er ikke det viktigste.

Jeg håper virkelig at dere amfiboere kan tenke dere å bidra, både med ting dere vet om vin, gode viner og behagelige vinopplevelser. Og er det noen som har spørsmål om vin, kan vi vel i fellesskap forsøke å gi svar.

Altså, 

* vil du fortelle oss andre om din favorittvin, det første møtet og hvorfor du er blitt godvenner med den…

* er det mat og vin-kombinasjoner du har fått stor sans for og som den generøse nabo du er også kan tenke deg å dele med oss andre…

* og har du vinspørsmål som du søker svar på –
send en mail til meg – tore.sather@gmail.com – så skal jeg sørge for å få det på plass i vår nå nyopprettede vinseksjon på www.bergheimamfi.no

Jeg er også svært mottagelig for gode vinbilder som vi kan legge ut på nettstedet vårt – sammen med tipsene, opplevelsene, spørsmålene…

Jeg ser frem til å høre fra dere!

Tore Sæther
– webmaster og vinentusiast

PS!
Om det er enklere for deg å bidra til vinseksjonen ved å skrive på papir, er det helt greit. Slipp bare papirlappen ned i postkasse nummer 90.