For den som foretrekker hvit jul(evin)…

Ikke alle vinelskere liker rødvin. Enkelte tåler det heller ikke. Men ikke fortvil; selv til julematen finnes det mer enn nok av muligheter for den som ønsker seg en hvit jul.

Les for eksempel hva aperitif.no foreslår:

Leter du etter et prisgunstig hvitvinsalternativ til julematen, er
Engel Pinot Blanc Vieilles Vignes 2014 
noe for deg. Den er fyldig med god konsentrasjon, veldig god frukt og noe sødme, og tilstrekkelig syrefriskhet.

hvit jul(evin)

Denne vinen finnes på basisutvalget og dermed mulig å kjøpe på mange polutsalg. Den koster 136 kroner.

Godt år for julematen

Den gode konsentrasjonen skyldes alderen på vinstokkene samt årgangens egenskaper. 2014 var et år med relativt lave temperaturer i Alsace. Det passer godt for en pinot blanc som lett kan bli lit fet og tung om den får for høy modning. Dermed har den fått ekstra friskhet i tillegg til fylden hvilket gjør at den passer ekstra godt til den norske julematen.

Denne vinen tåler både utviklete, røykte og  salte aromaer samtidig som at den også klarer seg gjennom fete retter.

Engel-familien er for øvrig økologisk sertifisert og følger biodynamiske prinsipper. Med sine 45 hektar er Engel største øko-produsent i Alsace.

Se hva annet denne familien lager

Kilde: aperitif.no

Her er et par vin-tips til julaftensmiddagen

Enten du satser på kalkun, ribbe eller pinnekjøtt på julaften, og skal servere vin til maten, aperitif.no har to franske forslag til deg.

Dominique Piron lager beaujolaiser som byr på fantastisk god vinvaluta for pengene samtidig som de utmerker seg som matviner – og har godt lagringspotensial.

Den rimeligste Dom. Dominique Piron Beaujolais-Villages 2014 er saftig med et veldig tiltalende kirsebærpre, god syre og et pent bitt. En super vin til kalkun og julelunsj. På grunn av den gode saftigheten fungerer den også godt om du har torsk som juletradisjon.

Er det ribbe eller pinnekjøtt som er din julegreie, kan du legge på to tiere og få en enda mer solid vinopplevelse. Dom. Dominique Piron Morgon La Chanaise 2014 har flott konsentrasjon, god syre og fylde og akkurat den lille sødmen som trengs for den rike julematen.

to-viner

Her er de to franske. Begge er på bestillingsutvalget. «Morgon» (t.v.) koster 179 kroner; «slektningen» til høyre koster 20 kroner mindre.

Bak disse supre vinkjøpene står Dominique Piron, som har et helt spesielt forhold til Beaujolais og særlig cru-et Morgon. I dag regnes nemlig Domaine Piron som en Morgon-spesialist med mange parseller innen dette ettertraktete delen av Beaujolais, også i åssiden Côte du Py som er kjent for sitt vulkanske jordsmonn.

Hvis franske vinmyndigheter velger å ytterligere klassifisere Beaujolais, ligger Côte du Py sterkt an til grand cru-status, ifølge Dominque Piron som kaller skråningen for Beaujolais’ svar på Hermitage.

Morgon Chanaise får imidlertid druer fra parseller med dekomponert granitt- og skiferjordsmonn, rikt på jernoksider hvilket gir en markant jordsmonnskarakter.

Domaine Piron lager til sammen 450 000 flasker beaujolais fra 140 parseller og 80 hektar fordelt på hele området.

Kilde: aperitif.no

 

 

 

Vinsmaking blindt er ekstremsport

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen av oss fire som var samlet til uhøytidelig vinsmaking tidligere denne uken er store vinkjennere, og alt annet enn Master of Wine. Men vin drikker vi, og vi liker vin, og vi kjenner når en vin smaker oss godt.

Så hvorfor ikke treffes og smake på to viner, snakke om det vi smaker – og lukter – og ellers (vin)prate.
Webmaster tok initiativet, med en baktanke i tillegg til selve oppdraget; smake vin uten å vite hva som var i glassene:

Jeg ville lage en sak på hjemmesiden, for å bidra til å holde den aktiv, med nytt innhold. Og skulle vi få noen reaksjoner på vinstuntet, så ville det være en bonus.

Vinhundene og deres preferanser

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vinhundene klare for testing, fra høyre; Geir Sæther, Rolf Kulseth, Trond Heimdal og Tore Sæther.

Her er en kort presentasjon av vinhundene og hva de setter mest pris på når det skal drikkes vin.

* Trond Heimdal –   holder seg hovedsakelig i den røde vinverden. Startet med chilensk, men det er ”et par” år siden. I dag er det mest spanske Rioja-viner som smaker best. Er heller ikke fremmed for italienske Valpolicella-viner. Og så tar jeg gjerne et glass akevitt sammen med rødvinen. (Stikk den! webmaster-kommentar.) Ja, det kan skje dersom det skal velges drikke til skrei, lever og rogn, og det har nok med hans ”lofotenske” aner å gjøre…

* Rolf Kulseth – har også en forkjærlighet til nordspanske viner. Fra Rioja kommer vinene som smaker ham aller best. Fra naboområdet Navarra finner Rolf også gode viner. Eikesmaken i disse vinene tiltaler. Som en variant, er italienske viner. Hvitvin? Har etter hvert oppdaget at hvitt ikke er ensbetydende med Schwarze Katz… Hvite favoritter i dag er halvtørre østerrikske, laget på grüner veltliner-druer

* Geir Sæther – har et nært og godt forhold til rødvin, så nært at han selv betegner seg som et ”rødvinsvrak”. Og det er ingen tvil om at det er italiensk som er favoritten; aller helst skal vinen komme fra Toscana. Chianti classico-viner fra Brolio-slottet til Ricasoli-familien, er nummer én. Om det blir en liten rød smak flere ganger i uken, gjør ingen skade. Om hvitt, det har en tendens til å bli litt for syrlig, litt for skarpt.

* Tore Sæther – er over gjennomsnittlig interessert i vin, og ikke minst historiene bak vinene. Siden turen ofte går til Italia, blir det drukket mest italiensk vin, også på hjemmebane. Men familiens beste halvdel har stor sans for syrah-/shiraz-viner, og da blir det av og til at andre polhyller enn Italia-hyllene får besøk. Hvitt? Sauvignon blanc-viner fra newzealandske Marlborough er toppen. Italiensk med bobler, prosecco, er heller ikke å forakte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vinene venter…

Hva syntes vinhundene…

To viner ble kjøpt inn. Siden webmaster sto for det praktiske, ble det bare tre som kunne blindsmake. Jeg satset på to ganske enkle, rimelige, men etter min mening gode, rødviner; én fra den nye vinverdenen (Argentina) og den andre fra den gamle vinverden (Italia). Argentineren først.

Den var ikke lett å avsløre. Både Trond og Geir tenkte først Italia, mens Rolf lurte på om det kunne være en portugiser. Ingen av de tre kjente eikesmak. Korrekt, men med stikkord ”nye vinverden”, var Geir ganske kjapp til å foreslå Argentina, og når det ble verifisert, traff neste tips ”midt i svart’n”, som skiskytterkommentatorene gjerne kaller et blinkskudd.

Alle tre var positive til det de smakte. Løp og kjøp? Tja, kanskje det…

Vin nummer to gjorde at både Trond og Rolf holdt på spansk. Geir var også der, når det gjaldt aromaen, men i munnen var det mer italiensk.

Absolutt – italiensk var det. Men hvor ifra?

Se det var heller ikke enkelt å fastsette. Piemonte kom opp som forslag både fra Rolf og Geir. Var det ikke. Da webmaster avslørte at det var vin fra områder sør for Roma, var Geir kjapp til å utpeke Puglia (på Italias hæl) og Negroamaro. Blinkskudd igjen.
Løp og kjøp? Har en mistanke om at i alle fall Trond var veldig klar for et polbesøk og sikre seg denne italieneren.

Og dette sier produsentene

Både den argentinske Malbec-vinen og italieneren laget på Negroamaro finnes på Polets basisliste. De er begge mye vin for pengene og koster omtrent det samme. Samme alkoholstyrke har de også, og de er nesten like gamle:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Argento Malbec, 2012, Argentina, 13,5 % – kr. 114,90
På baketiketten står det:
”Vin er blitt laget i århundrer i Mendoza. I dag vet vi hvordan vi skal få de beste resultatene. Våre druer responderer godt til Mendozas høye beliggenhet, kjølige klima og vannet som kommer rett fra Andes-fjellene.
Denne supre Malbec-vinen er dyp fiolett i farge og byr på kraftfulle aromaer av mørk steinfrukt (plomme?) og med hint av sjokolade. Smak av bjørnebær og solbær med en tøtsj av søtlig krydder fører til en lang ettersmak med modne, bløte tanniner.”
Produsentens hjemmeside er: www.argentowine.com

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Il Pumo, Negroamaro Salento, 2013, Italia, 13,5 % – kr. 118,40
Om denne vinen skriver produsenten på sin hjemmeside blant annet:
”Vinen er laget utelukkende på Negroamaro-druen. (Det er sammen med Primitivo den viktigste røde druen i vinregionen Puglia. webmasters anmerkning.) Druene er hentet fra Salento-området, og vinmarkene ligger ca. 100 meter over havet, hvor gjennomsnittstemperaturen er høy og regnmengden er ganske liten. Jordsmonnet er leirholdig med ganske mye innslag av stein. Vinen er ikke lagret på fat, men på ståltanker. Smaksnotater: Dyp rubinrød med snev av fiolett. Intens aroma med assosiasjoner til plomme og kirsebær, kryderpreg av rosmarin og vanilje. En kraftig vin, men myk og balansert. Lett å drikke. Vinen passer aller best til smaksrike forretter, rødt kjøtt og lagrede oster.”
Produsenten, San Marzano, har denne hjemmeside-adressen: http://www.cantinesanmarzano.com/

Har du kommentarer? Gjerne!

Ble noen inspirert til å prøve blindsmaking? Lett er det ikke, men spennende og artig i trivelig lag – eller kanskje til og med gå på Polet for å kjøpe en eller begge vinene vi testet, ja, da vil vi gjerne høre om det.

Dere kan legge inn kommentarer i kommentarfeltet på facebook-saken eller sende synspunkter på vinsmakings-stuntet til webmaster om det er snakket om en egen, selvstendig sak. Jeg tar godt imot begge deler.

Tore Sæther
webmaster /postkasse 90
tore.sather@gmail.com

 

 

 

 

 

Snakk om dårlig kildebruk!!!

Kone Eva beskylder meg – med rette – for å være sløv med å sjekke holdbarhetsdato når jeg er på handel. Men at jeg heller ikke passer på datostemplingen på nyhetsbrev, det er rett og slett sløvt av en som har vært journalist hele livet.

Jeg beklager virkelig overfor vinglade naboer. Jeg skrev riktignok i omtalen av den nye franske vin – beaujolais nouveau – at jeg ikke skjønte grunnen til at den skulle være i salg siste torsdag i november (altså i dag) og ikke på novembers tredje torsdag.

Det var ingen grunn til å skjønne det, for alt var i skjønneste orden: nyhetsbrevet jeg refererte til var over en uke gammelt, og den nye vin ble lansert torsdag i forrige uke.

I stedet for vent til i dag, burde jeg i forgårs skrevet ”løp og kjøp”. Jeg håper ikke mange ble lurt. Det er liten trøst i at jeg selv ble lurt – av meg selv. Jeg var innom to polutsalg i ettermiddag; utsolgt begge steder.

Om dato var skammelig feil i tirsdagens innlegg, så er det som står der greit nok, og så får det hele være et tips til tredje torsdag i november, neste år…

Vinslipp – årets ferskvare

Skjermbilde 2014-11-24 kl. 15.14.35

Det er all grunn til å feire beaujolais nouveau denne uken. Årets ferskeste vin er nemlig riktig så god, mener nettstedet apéritif.no. Men du må vente til torsdag…

Beaujolais’en kan ikke selges før vinmonopol-utsalgene åpner sine dører torsdag morgen – den 27.

Den franske ferskvinen lanseres med brask og bram, en skikkelig ”hype” verden rundt, som nesten bare Apple-folkene klarer å gjøre dem etter.

Datoen er ikke den samme fra år til annen. Det er tredje torsdag i november som er ”slippdagen”. (Hvorfor det i år er fjerde november-torsdag, vet ikke jeg…)

Den franske ferskvinen har sin ”slipptradisjon” helt tilbake til starten på 1900-tallet. Vinen er rød og lages kun på gamay-druen. Området Beaujolais ligger i den sørlige delen av Burgund.

Også i Italia

Italienerne har for øvrig også sin variant, vino novello, men den lanseres på samme dato hvert år – 6. november – og har langt fra samme hype-effekt som den nye beaujolais.

Den produseres også i mange regioner, ikke i bare ett område som den franske ”tidlig-slektningen”. I Veneto i nord (hvor amarone-vinene kommer fra) produseres omtrent halvparten av den italienske ”nyvinen”.
Selv om 6. november er datoen som gjelder, så er det faktisk siden 2012 nå mulig å få kjøpt vinen allerede fra 30. oktober.

Beaujolais-2

aperitif.no-redaktørens favoritt: M. Lapierre Beaujolais Nouveau Cambon

Smakt åtte forskjellige

Aperitif.no-redaktøren Aase E. Jacobsen har smakt åtte forskjellige nouveau. Hennes favoritt er M. Lapierre Beaujolais Nouveau Cambon, en vin ”med personlighet”, ifølge Jacobsen. Vinen koster 149 kroner.

Jacobsen har også sans for en økologisk nouveau laget av Trénel og som koster en femkrone mer. En utmerket vin til torsk, skriver Jacobsen og minner om at torsk er en klassisk følgesvenn til den saftige ferskvinen fra Frankrike.

Beaujolais-1

Produsenten Trénel lager to varianter; en økologisk og en Villages-type.

Trénel lager også en såkalt Villages-utgave av nouveau. Den koster 140 kroner og er mer sødmefylt og drikkevennlig, skriver aperitif.no-redaktøren.

Andre typer av denne spesielle vinen som Aase E. Jacobsen trekker frem er:

* Perraud Beaujolais Villages Nouveau Brut de Cuve (174 kroner)
* Joseph Drouhin Beaujolais Nouveau (145 kroner)
* Joseph Drouhin Beaujolais-Villages Nouveau (149 kroner)
* Duboeuf Beaujolais Nouveau (120 kroner)
* Duboeuf Beaujolais-Villages Nouveau (130 kroner)

De to siste vinene lages av Georges Duboeuf, som regnes som ”kongen av Beaujolais”.

Kilde:
apéritif.no

Fra sommer-slager til helårsfavoritt

For ikke veldig mange år siden var rosévin for oss nordmenn en ren sommerdrikk; god, lett å drikke og gjerne uten mat.

bergheimamfi-rosé-1

Det var før og ikke nå. I dag har flere og flere av oss fått øynene opp for den lys røde drikken, også som matvin, også til bruk i flere måneder enn sommermånedene.

Men hva er egentlig en rosévin? Hvordan lages den? Er det bare en fargesvak rødvin eller kanskje en misfarget hvitvin?

På sett og vis, begge deler.

Druene

Rosévinen lages på de samme druene som rødvin. Den får mindre farge fordi mosten (vinsaften) ligger kortere tid sammen med drueskallet og steinene. Og i skallet sitter rødfargen. Altså blir denne vinen lysere rød.

Forholdet til hvitvinen da? Vel, på grunn av den korte tiden sammen med skall og steiner, mister rosévinmosten en del av kompleksiteten til en rødvin. I stedet får den noe av hvitvinens karakteristikk; friskhet og syre. Rosévinene har ofte et fruktig preg. Når vinskribentene skal forklare, bruker man gjerne uttrykk fra bær- og fruktverdenen. Den avkortede skallkontakten gjør også at rosévin blir mindre snerpete (mindre utpregede tanniner) enn rødvin.

Metodene

Det er tre metoder å lage rosévin på.

Den første er en blandingsmetode. Da blander man rett og slett rød og hvit vin. Ikke alle synes denne metoden gir veldig bra viner. I USA og Australia er metoden utbredt. I Europa brukes den hovedsakelig for å lage ”roséchampagne”.

En annen metode er skallkontaktmetoden. Det er slik man lager rødvin, bare i en forkortet utgave. Druene som brukes er dyrket med tanke på rosévin. Drueskall og most er ”samboere” i én til tre dager. Så skilles de, og resten av prosessen mot ferdig vin gjøres altså uten skallkontakt. Metoden er i bruk over hele vinverdenen, ikke minst i Italia, Spania og Australia.

Den tredje metoden er fransk og kalles ”saignée”. Her starter man som om det skulle bli rødvin. Under ett døgn etter at druene er knust, tappes litt av mosten, som da er svakt rosa. Resultatet blir en lys rosévin. Resten av mosten bearbeides videre for å bli rødvin.

Kvaliteten på druene som brukes i denne metoden er som regel meget god, og resultatet er god rosévin!

Franskmennene kaller for øvrig rosévin laget på denne måten for ”oeil de perdrix” (rapphønsøyne).

Allsidig

Rosévinen er stadig en god sommerdrikk, som smaker godt uten matfølge og lett avkjølt. Men som matvin? Ekspertene mener den kan brukes gjennom et helt måltid; helt fra velkomst til desserten er fortært.

Du kan finne rosévin både til kalv, svin, salater, kylling, reker, pølser, pizza, kokt laks (her egner rosévin seg bedre enn både rød og hvit vin, mener mange) og til terrassen, så klart.

Siden rosévin ikke er rosévin i den forstand at den varierer i stil, kan det være lurt å spørre om råd på ”ditt” vinmonopol. Der finner du ofte veldig kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere. Polet på Valentinlyst anbefales!

bergheimamfi-rosé2

Prisen

Hva med pris? Blant de 470 forskjellige roséviner som i dag finnes på ”polet”, varierer den fra i underkant av 80 kroner til over 400. Det største utvalget finner du i prissjiktet mellom 125 og 150 kroner.

De fleste, 194 stykker, rosévinene du får kjøpt i Norge, kommer fra Frankrike. Provence er tradisjonelt et topp rosé-distrikt. Her er fire forslag til Provence- rosé – de koster alle ca 150 kroner:

* La Suffrène
* Château La Mascaronne
* Domaine de Sulauze Pomponette
* Château de l’Aumerade Cuvée Elegance Rosé

Italia er med sine 144 roséviner på ”polet” det nest største rosé-landet for oss. En vin som er blitt nærmest en kultvin, er ”Il Mimo” fra Piemonte. Den koster også ca 150 kroner.

PS!
Hvis du virkelig vil spandere på deg og dine en storfin rosé-opplevelse, da kan du jo forsøke Domaine Ott Rosé Coeur de Grain fra Provence. Da må du ut med 279 kroner.

Tekst:
TORE SÆTHER

VIN – hvordan få hjelp av ”de 5 S’ene”…

P1040847

Å drikke vin kan være så mangt; alt fra noe å ”skylle ned” maten med til å la drikken bli en altoppslukende interesse.

De aller fleste av oss som liker vin ligger et eller annet sted mellom disse to ytterlighetene; vi synes det smaker godt, vi finner etter hvert ut at det er viner som smaker oss bedre enn andre – og litt forskjellige viner til forskjellig mat. Og så er vi ganske mange som synes det i tillegg er artig å vite litt om det som befinner seg på flaskene – uten å bli verken vinsnobb eller vin-nerd.

Er man der, litt vitebegjærlig på jakt etter litt mer kunnskap, da kan det være greit å ha noen få kjøreregler – hvis man altså vi vinsmake og lære litt nytt.

Et knippe slike kjøreregler kan være ”de fem S’ene” (én mer enn de norske skøyteløperne – Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend – som herjet rundt på banene for rundt 40 år siden…)

De 5 s’ene

Hva trenger vi som utgangspunkt? Jeg vil si; litt interesse for vin, en normalt god lukte- og smaksans og konsentrasjon når vi går til verket for å prøvesmake.

Omgivelsene? Det er best om man unngår rom med lysstoffrør. Glassene skal helst være blanke / gjennomsiktige. Fargede glass ødelegger naturligvis inntrykket av fargen, selv om du ser hva som er rød og hva som er hvit vin…

vin-6

Også Mona Lisa satte visstnok pris på god vin, ikke minst en Brunello fra Toscana.

Så til de fem S’ene:

1) Se
Når du kjapt har konstatert om vinen er hvit eller rød eller er en rosévin, kan du se litt nærmere på vinen: Er den hvite gylden gul, er det et tegn på at det er en ikke veldig ung vin. Rødvinen blir derimot mer lys i fargetonen jo eldre den blir. Viktig er det selvsagt å være på utkikk etter ”grums”. Bunnfall i flasken er ikke negativt; det betyr bare at den har vært lagret en god stund. Men det er ingen grunn til at dette skal bli med ned i glasset. Altså forsiktig i skjenkingen fra flaske til glass…

2) Slyng
Lukt- og smaksans henger nøye sammen, og du kan lære en del om vinen ved bare å lukte, før du har smakt. Aller først, ”slyng” vinen rundt i glasset, da frigjøres aromaene – vinen lufter seg. Ikke ”slyng” for voldsomt, i alle fall hvis du har rød vin i glasset; kan fort bli klesvask av slikt…

3) Snus
”Slynging” ferdig, stikk nesen i glasset – ditt eget 🙂 – og snus. Er lukten lett eller intens? Henger den lenge i nesen eller forsvinner den på et blunk? Prøv og sett ord på det du lukter. De fleste viner dufter av noe vi har luktet før; blomster, frukt og krydder, for eksempel. Duften kan også fortelle om vinen har ligget på eikefat. Da kjenner du gjerne duften av vanilje.

Duften kan også avsløre om det er noe helt feil med vinen. Lukter du mugg, betyr det som regel at vinen er ødelagt av korken. (Fordelen med skrukork er opplagt; den blir det ikke korklukt av!) Har du kjøpt vinen på ”Polet”, er det bare å korke igjen flasken og levere den i retur. Det går helt greit.

4) Smak
Start med å ta en god munnfull. La vinen ”komme til” i hele munnhulen. Ekstra godt inntrykk får du hvis du samtidig trekker inn litt luft; det forsterker smaksinntrykket – selv om det kanskje kan virke litt uappetittlig med ”slurpelyder”. Smaker du på vin er det tillatt!

Tungen vår har fire smakssanser; forrest sitter sødme, på sidene surhet og bakerst bitterhet. Den fjerde smakssansen, salt, smaker du sjelden i en vin.
Nå kan du registrere om vinen er fyldig eller føles mer som vann. Du kan kjenne syren i vinen; er den passe, virker det friskt og godt – er det for mye syre, kjennes det nesten om munnen løper i vann. Er det rødvin du smaker på, er det snakk om tanniner (garvesyren, som ikke er syre). Tanninene sitter i drueskallet og i steinene. Dominerer tanninene i forhold til vinens fruktighet, kjennes det som om hele munnen tørker ut. Altså, alt annet enn godt. Men tanniner er viktig, ikke bare for smaken, men også for at vinen kan tåle lagring.

5) Spytt
Når det er snakk om bare en smaking, skal vinen spyttes ut. Når du skal smake og danne deg et inntrykk av flere viner, er det ingen vei utenom, dessverre. Drikker du de første to-tre, blir det ikke enkelt å vurdere de som kommer etter.

Konklusjon

Når S’ene er kommet i mål, gjenstår å gi ”karakterer”: Var vinen en heller enkel og lettglemt greie (”vinen drikker lett”, skriver vinanmelderne gjerne) eller var det en kompleks vin med mange nyanser. Om du vet hva vinen koster, synes du den er verdt prisen?

Men husk, til syvende og sist er en ”god vin” for deg den vinen du  synes er god – ikke den vinen vinanmelderne gir en sekser på terningen.

Vin-2000-2

Webmaster er ikke fatlagret…

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

Kilde:
vinforum.dk

Vinsmaking: Eksperter mot ”folk flest”

Vinspalten_smaken

 

I siste utgave av Vinmonopolets ”Vinbladet” fant jeg blant annet en morsom artikkel om vinsmaken hos vineksperter og oss vanlige vinnytere.

Prøven ble naturligvis foretatt ”blindt”, uten at deltagerne visste hva de smakte på.

I tillegg til å sjekke om smaken til eksperten og menigmannen er ganske lik, ble det også testet på om dyr vin falt mer i smak enn langt billigere tilsvarende viner.

”Vinbladet”-reporteren understreker at denne testen på langt nær oppfyller statistikeres krav om de skulle ha foretatt en slik test, men utfallet kan være interessant nok – for ”folk flest”, i det minste…

Fire tester ble foretatt:

1) En chablis til 150 kroner mot en chablis premier cru til 220 kroner.
Responsen:
Over halvparten av ”folkepanelet” likte den billige best. De som ville ha den billigste, foretrakk den fordi den var frisk og fruktig. Alle blant ekspertene ville ha den dyreste. Den smakte mer, var en begrunnelse.

 2) Tørr rødvin mot samme vin, men tilsatt seks gram sukker.
Responsen:
Over halvparten av ”folkepanelet” likte den som var tilsatt sukker best og brukte beskrivelser som ”bløt” og ”fyldig”. De andre blant ”folket” ville ha den tørre fordi den var fruktig. Blant ekspertene var det bare én som foretrakk vinen når den var tilsatt sukker.

3) Rødvin uten eikepreg mot samme rødvin med eikepreg.
Responsen:
”Folkepanelet” og ekspertene var enige: Alle ville ha vinen uten preg av tilsatt eikeflis; fordi den smake mest og hadde mer fruktighet.

4) Italiensk rødvin til 120 kroner med toppkarakter i vinbladet ”Vinforum” mot en annen italiener til samme pris som fikk dårlig karakter i samme vinblad
Responsen:
Ni av de ti som deltok i smakingen likte best vinen med toppkarakter. Fruktig og frisk var honnørord som ble brukt.

 Konklusjon:
* Over halvparten av oss synes rimelig vin smaker bedre enn dyr vin.
* Over halvparten av oss synes det er godt med litt sukker i rødvinen.
* De fleste av oss synes ikke rødvin blir bedre om den har eikepreg.
* De fleste av oss er enige med ”dommen” i ”Vinforum” over de to italienerne.

 PS!
Om man er usikker på hva som er søtt, tørt, fruktig, tanninrikt osv., og ikke er komfortabel med merkingen på prislappene hos Vinmonopolet, kan man så absolutt spørre om råd. Det er mange flinke folk i statsmonopolets butikker. Selv har jeg meget gode erfaringer fra vårt ”nærpol”, på Valentinlyst.

 Tekst: TORE SÆTHER

Vin til rekene

bamfi-no-rekevin-2

Vi hare hatt en god smak av den, sommeren. Og mer skal det visst bli, dersom vi kan stole på meteorologiske langtidsvarsler…

I så fall kan det bli gode anledninger til å kose seg med reker og noe godt i glasset, for den som liker den slags.

Selv om det i norske farvann finnes rundt 50 forskjellige ishavsreker, er det bare én av artene, den røde dybvannsreken, som fanges til menneskeføde. Det holder da det. I områdene rundt Svalbard, i Barentshavet, på bankene langs norskekysten og i fjordene våre finner vi de største forekomstene av reker.

Hvis vi ønsker å drikke vin til rekene, hva da? Nesten uten unntak snakker vi om hvit vin, med eller uten bobler. Det er mange allroundviner, likevel sier vinekspertene at man gjerne kan ha i mente at rekene både er sødmefylte og salte i smaken. Altså blir det om å gjøre å finne en vin som matcher dette til det beste for alle parter; rekene og vinen – og oss som skal nyte måltidet.

bamfi-no-rekevin-1

 

Vinene bør både være friske og fruktige. Greco di Tufo, Feudi di San Gregorio fra den søritalienske regionen Campania (bildet over) er en slik vin. Den må kjøpes via bestillingsutvalget.

Det friske i vinene matcher saltet i rekene og fruktigheten spiller opp mot sødmen i sjødyrene. Har vinen også et litt mineralsk preg, ja da står den også godt til rekenes sjøaromaer.

til vinspalten

 

Søritalieneren Greco di Tufo er nevnt. Hva annet kan vi velge? I New Zealand lager de mye godt både på Pinot Gris-druen (bildet over) og Sauvignon Blanc. Ellers finnes det flere å velge blant av viner fra franske Loire (Sancerre-viner). «Grønne viner» (vinho verde) fra Portugal er også verdt å prøve. Riesling-baserte viner fra tyske Alsace likeså.
Og vil man satse på et riktig sikkerstikk, så er Soave (gjerne Classico-viner) fra Nord-Italia (områdene rundt Verona) et trygt valg.

I tillegg til disse forsøk på anbefalinger, synes jeg det er god grunnt til å minne om at på Vinmonopolets butikker rusler det massevis av vinkompetanse, ansatte som er klare til å gi gode råd.

Så kan vi bare ønske hverandre mange, lune, solige dager og kvelder utover sommeren. Reker med godt brød, majones, sitron og en god vin er sjelden feil 🙂

Tekst og bilder: TORE SÆTHER

Kilder:
Vinmonopolet
«Den beste sjømaten i Norge» (Haga/Knudsen/Misje)
Diverse avisartikler

 

Sprudlende til 17. mai og dem vi er gla’ i

17. mai er en sprudlende dag på mange vis. Unge og gamle går i tog, vinker med flagg og hurraroper for skolen sin, for idrettsklubben sin og for andre det er en ekstra grunn til å heie på denne dagen.

Men 17. mai sprudler også i mangt et glass. Det er rett og slett dagen da mange skåler i vin med bobler i, og det trenger slett ikke være dyre champagne-viner til mange hundre kroner flasken. Gode italienere (prosecco) og spanjoler (cava) laget på champagnevis er også gode sprudleviner – og med frapriser på bare et par tikroner over hundrelappen.

17.-mai_vin

Disse sprudlende vinene drikker man godt uten matfølge, men sannelig er mange av dem også gode ledsagere gjennom et helt måltid. Det høres kanskje litt rar ut. I Polets eget magasin, Vinbladet, forsøker man å forklare:

En vin som skal følge et måltid fra start til mål må ikke ha spesielt mye tanniner (garvesyre). Den kan ikke være spesielt aromatisk eller veldig syresterk, ei heller være utgammel eller pur ung. Vi snakker rett og slett om en vin som ikke gjør så veldig mye av seg. Men, den må ha både god konsentrasjon og friskhet og dessuten gi en saftig følelse i munnen.

Alt dette klarer champagne og chamagne-like viner.

Så er det også en type sprudlevin som er mer egnet som dessertvin, og aller mest sammen med jordbær. Halvsøte viner med bobler laget på moskato-drue og fra Asti i den norditalienske regionen Piemonte, de er så herlige i selskap med jordbærbaserte desserter at enkelte har karakterisert vin og bær som to tvillingsjeler.

En god ting i tillegg er at disse vinene er uvanlig alkoholsvake, seks-syv prosent, og da er det rom for å nyte noen flere glass…

Styla-jordbaer

Da ønsker jeg alle en fantastisk fin 17.mai, gjerne med sprudlende vin i glassene.

champagne

 

Og helt til slutt, hvis det er noen som har tenkt seg på Polet for å kjøpe inn litt ekstra til pinse og har ventet med det til lørdag, da har man gjort seg bort. Lørdag er nemlig ingen vanlig lørdag. Ikke bare er det pinseaften, men også en av årets få lørdager med stengte vinmonopol. Jeg synes det kan være greit å minne om det, ikke minst fordi man på seg selv skal kjenne andre…

Tekst: TORE SÆTHER (webmaster)

Kilder: Vinbladet og diverse artikler i aviser og tidsskrift