«Vi har klart oss bra mot korona»

Fremhevet

– Jeg synes vi har vært forutseende og introdusert smittevern-tiltak som håndspriting, informerende oppslag og har definert vaktmesterens «nye» hverdag. I sum synes jeg vi har klart oss bra mot korona. Det er ikke mange sameier som har gjort noe lignende, sier Amfi-styrets nestleder Rolf Kulseth

VI PRESENTERER AMFI-STYRET

Hvordan synes Rolf at vi amfiboere har respondert på korona-tiltakene?

– Riktig bra, i alle fall hvis vi legger bruken av håndsprit til grunn. Jeg tror vi nå har brukt opp mot syv liter fordelt på de to dispenserne som står i foajeen og i inngangen til parkeringskjelleren. I tillegg er både vaktmesteren og frivillige blant beboerne ofte på farten og vasker dørhåndtak og etasjetrykk-knapper i heisene med overflatesprit.

En vanskelig tid

Rolf Kulseth har vært en pådriver for å få på plass de tiltakene som er gjort. Men hvordan takler privatpersonen Kulseth korona-hverdagen?

– Jeg synes vi er inne i en vanskelig tid, ikke minst sosialt med alle restriksjoner og anbefalinger når det gjelder redusert omgang med venner og kjente. Det er ingen tvil om at det tærer på psyken, spesielt når man er en så utadvendt person som det jeg føler at jeg er.

Rolf Kulseth (70) er oppvokst i Steinkjer – altså nordtrønder i starten, men nå trønder… Gateadressen til unge Kulseth var forøvrig Kvennavikgata, oppkalt etter Martin Kvennavika. For den som ikke forbinder noe med navnet, så kan jeg legge til at Martin Kvænnavika er hovedpersonen i en serie lygarskrøner skrevet av steinkjerbyggen Olaf Berg, forfatter, humorist og fargehandler(!) Nestlederen vår har ikke tatt skade av bostedet, i alle fall serveres det minimalt med lygarskrøner fra den kanten. I dag har han og Berit to barn, fire barnebarn og to bonusbarnebarn.

Kaptein Kulseth

Rolf ble ikke værende lenge i hjembyen. Etter avsluttet realskole og litt arbeidserfaring, ble det militærtjeneste. 18-åringen valgte seg hærens feltartilleri på Haslemoen i Hedmark-kommunen Våler. (BILDET UNDER) Han ble forsvarets mann, på Haslemoen og Sætermoen (i Troms), et par års tid. I den perioden rakk han både å bli  fenrik (kapteinsgrad senere etter kursing og mange en rep.øvelse) –  og ikke minst pappa for første gang.

Han giftet seg med sin nåværende kone, som han spøkefullt kan omtale kone Berit, ble sivilist med jobb på NGU (Norges geologisk undersøkelse) på Lade, før familien fant ut at de ville smake på livet på bondegård, i Ogndal i Steinkjer kommune. Smaken satt i bare et snaut år før retur til Trondheim og jobb på en persienne- og markisefabrikk.

Noen måneder senere startet han hos Intra på en yrkesvei som skulle vare nesten helt til pensjonsalder-målstreken. Første etappe var i produksjonen på Buran. Så fulgte oppgaver som leder av ordrekontoret, senere innkjøpssjef med plass i ledergruppen i firmaet. Fritiden brukte Rolf til å ta handelsskolen, EDB-skole og en lang rekke kurs. I 1987 overtok Intra en svensk virksomhet. Kulseth ble satt til å være Intra-gruppens innkjøpsdirektør (director procurement), en stilling han hadde i mange år.

Intra-eierne ville etter hvert selge virksomheten. Rolf var med på laget som drev prosessen, og i 2007 fikk Intra spanske eiere. Rolf ble i tur og orden satt til å bekle jobben som administrerende direktør i Danmark, Sverige og Norge. I 2011 takket 61-åringen for seg, med gryende tanker om å pensjonere seg. Det var ikke mer gjennomtenkt enn at han i to-tre år jobbet som leder i Selbu næringsforum.

Både på vestsiden og riktig side…

Familien Kulseth har bodd på flere steder i Trondheim, både på vestsiden og den riktige siden(!) av byen. Både på Hallset, på Tegleverket, i Bergheim Terrasse og Bergheim Amfi har Rolf sittet i styret. Han er rett og slett et styremenneske. Da familien hadde kjøpt leilighet i Bergheim Terrasse i 1996, ble han valgt inn i et interimstyre, sammen med Georg Johansen, som senere satt i styret i Bergheim Amfi. Det første valgte styret hadde naturligvis Kulseth på laget, og der ble han sittende til familien flyttet seg noen meter østover. Men hvorfor forlate Terrasse og velge Amfi?

– Det var vel egentlig flere årsaker, men en viktig grunn var at Georg skrøt av det fem år yngre bygget og sa det var et veldig bra bygg. Selv om vi hadde en veldig fin leilighet i fjerde etasje i Bergheim Terrasse, så holder jeg med Georg, det er et veldig bra bygg vi bor i.

Inspeksjon av utendørs-restaurering på lavblokk-vegg i fjor.

18 år en kostbar alder…

De første amfiboerne rykket altså inn helt på tampen av 2002. Hva er de utfordringene som nå møter oss her i Bergheim Amfi og hvordan takler vi dem?

– For å si det slik; når man er 18 år, begynner det å koste «pæng», noe som gjelder både for mennesker og bygg. Vi satser på å gjennomføre tiltak som er fremtidsrettet og som gjør at bygget beholder sin verdi. Vi sørger for at byggets utseende holder seg. I løpet av neste år blir det oppmaling av alle fellesarealene. Vi har en god dialog mellom styret og beboerne, noe som blant annet gjør at vi ikke trenger et sett med ordensregler, noe som vi føler er både moderne og riktig måte å samhandle på.

– I Bergheim Amfi er det fortsatt ganske mange som har bodd her helt siden bygget var nytt i 2002. Vi ser at de fortsatt koser seg her, og slik vil vi det skal fortsette.  

– Vi er opptatt av betydningen av å modernisere tv og internett. Fiber-kabel, som vi har, er det som per i dag er det beste, og som fordi vi fikk landet de nødvendige avtalene på riktig tidspunkt ikke kostet oss noe. Sameiets regnskaper ble heller ikke belastet av installering av ladepunkter på alle plassene i parkeringskjelleren. Så er vi nå i ferd med å oppgradere belysning med led-lys, altså til «grønn» belysning, miljøriktig og kostnadsbesparende. 

Godene våre

Når vi så ber nestlederen vår om å nevne goder sider ved å bo i Bergheim Amfi, kommer disse fem ganske kjapt:

* Bergheim Amfi er kjent for å ha leiligheter med fantastisk god utsikt; ikke mange tilsvarende bygg i Trondheim kan måle seg med det.
* Lav- og høyblokka er solide bygg.

* Vi har vært heldige med beboerne.
* Vi har god bussforbindelse med holdeplasser like utenfor dørene våre, og:
* Vi har fem dagligvarebutikker nært oss.

Og til slutt, Rolf Kulseth; dere har bodd på mange adresser, både i og utenfor Trondheim. Når ser du for deg at neste flytting vil finne sted?


– Vi har ingen flytteplaner, nei, smiler Rolf Kulseth.

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther

VI PRESENTERER AMFI-STYRET:

Fremhevet

Tilbake til barndommens lekeområde

Styreleder Trond Heimdal tilbragte sine første syv leveår i Svolvær. Resten av oppveksten på Valentinlyst.

Styreleder Trond i aksjon under et beboermøte i det som etterhvert er blitt vårt faste møtested.

– Derfor er Bergheim en slags «ringen sluttet» for meg, et område hvor jeg hadde løpt og lekt mye, sier Trond. Men hvorfor akkurat Bergheim Amfi?

– Vi bodde i en stor enebolig på Vikåsen i et typisk småbarnsområde.  Da barna flyttet ut, hadde vi ikke behov for så stor bolig. Jeg så annonse om nybygging på Bergheim. Det var i slutten på år 2000. Jeg fikk med Helga på å vurdere annonsen, og etter besiktigelse og nærmere kikk på prospektet, endte det med at vi skrev kontrakt. Litt morsomt å tenke på forresten; Helga har høydeskrekk, men ga klar beskjed om at dersom det skulle bli snakk om flytting, så skulle vi bo høyt. Vi endte altså i niende etasje, smiler Trond.

De første beboerne kom med flyttelassene sine i starten på desember 2002. Trond og Helga var på plass den 10. desember, men da hadde Trond allerede fungert i det første styret i nesten to måneder:

– Det ble holdt et stiftelsesmøte i oktober, og jeg ble innvalgt som medlem til styret. I april 2004 ble jeg konstituert som nestleder, og på høsten året etter ble jeg konstituert som leder fordi helsesituasjonen tvang sittende leder i å trekke seg. 

På årsmøtet i april 2006 ble Heimdal valgt til leder på «ordinært vis», og siden har han ledet sameiets styre.

Travkusk Heimdal i avisa etter en seier på Nossum-banen i Levanger.

Hva med livet før flyttingen til amfiet?

– Som veldig mange andre gutter var fotball det store i oppveksten. Jeg spilte noen år i Rosenborg, men så tok travinteressen meg. Jeg ville bli travtrener. Det ble jeg ikke, blant annet fordi foreldrene mine ga klar beskjed om at de ikke syntes noe om travsporten som yrkesvalg. 

Trond fant ut at han like gjerne kunne høre på foreldrenes råd. Sammen med bror Per gikk han på arbeidskontoret og meldte seg arbeidsledig. Det var i februar 1976. Ganske snart kom man opp med tilbud til begge Heimdal-guttene. Per som eldstemann fikk velge først og valgte Domus Interiør. Den andre jobben var som vaktmester-assistent i Trønder-Data. 

– Jeg tenkte at det var ok og så for meg å holde ut i et par måneder. Jeg ble der i 34 år. Da hadde jeg vært gjennom mange kurs, videreutdanning innen IT.

– Hvorfor ønske om jobbskifte?

– På årsmøtet i 2011 ble det fremmet et forslag om at styret burde vurdere ansettelse av vaktmester. Forslaget ble vedtatt. Jeg hadde allerede begynt å sysle med tanken på om jeg skulle bytte jobb, og med årsmøtevedtaket fant jeg fort ut at en vaktmesterjobb her, det kunne jeg tenke meg. Utpå sensommeren søkte jeg på stillingen, men holdt meg langt unna søkeprosessen.

Første dag på jobben som Bergheim Amfi sin først vaktmester – 1. september 2011.

Som alle forstår, det endte med tilbud om jobb, og 1. september 2011 mønstret Trond Heimdal på som vaktmester på Bergheim Amfi.  Styreleder-jobben fortsatte han i, og det var nok enkelte som stusset litt over dobbeltrollen. Formelt sett var det helt ok, det hadde styret – ikke Trond… – sjekket ut med TOBB. 

– Styret har hele tiden vært bevisst forholdet til mine to hatter, og det samme har jeg. Så langt har det ikke vært noen situasjoner som har medført rollekonflikter, sier vaktmesteren/styrelederen.

Etter å ha bodd i Bergheim Amfi helt siden tidenes morgen, det vil si desember 2002, og sittet som styreleder i 15 år; hva føler styrelederen er de beste sidene ved amfiet?

– Utvilsomt miljøet, beboerne. Dessuten er utsikten vår, åpenheten foran bygget, er en fin ting, og så ligger vi jo landlig til, men samtidig bynært, svarer Trond.

– Og utfordringene våre…?

– Bygget er 18 år, altså er vedlikehold et viktig tema. Alt som gjøres og skal gjøres nå må sees på med fokus miljø. Dessuten er vi i gang med endring fra analog til digital hverdag når det gjelder tv og internett; skylagring er et stikkord.

Foto av 2015/16-styret. I dag er det bare styrelederen og Rolf Kulseth (i midten bak) som fortsatt sitter i styret.

– Vedlikehold koster penger, det blir dyrere å bo her, eller…?

– Det blir ikke automatisk høyere faste utgifter selv om vi må ta opp lån til utbedrings-/vedlikeholdsarbeid. Vi har en økonomisk buffer, og den skal ikke stå der for å stå der, men brukes til nødvendig vedlikehold. På den måten ønsker vi å holde fellesutgiftene på et akseptabelt nivå. 

– En praktisk utfordring som vi alle er blitt konfrontert med; hunde-urin i inngangspartiet. Kan det være aktuelt å nekte hundehold hvis vi ikke blir kvitt dette?

– Å si nei til hunde-/husdyr er i praksis ikke mulig. All den stund det ikke ble tatt med inn i vedtektene i 2002, så må et slikt forslag ha 100 prosent tilslutning på et årsmøte. Det sier seg selv at det ikke vil skje, sier styrelederen og legger til at voksenopplæring nok er sameiets største utfordring:

– Da tenker jeg også på bruken av søppelkontainerne og også kontainerne som settes ut to ganger i året, stikkord risiko-avfall / elektriske artikler…

– Vi har fått med oss at hytta du og Helga har på Linesøya, det er et nødvendig fristed…

– Absolutt. Er jeg hjemme, så er jeg både styreleder og vaktmester 24/7. Derfor er det nødvendig å ta en time out i helgene, også for å få et miljøskifte som gjør at jeg kan beholde både trivsel og motivasjon overfor pliktene jeg har i sameiet.

På hytta på Linesøya har Trond og Helga Heimdal funnet sitt fristed. Det er ikke mange helger de to ikke tilbringer der. (FOTO: PRIVAT)

– Hva med styrelederjobben og fremtiden?

– I alle år jeg har vært på valg har jeg spurt meg selv, «er jeg motivert for å gå på en ny periode»? Og ikke minst, jeg har bedt valgkomiteen å sjekke ut om det er andre i styret som kan tenke seg leder-jobben. Så langt har valgkomiteen ikke fått signal om det, og da er jeg altså blitt sittende. Men jeg er slett ikke styreleder for enhver pris. Neste anledning for bytte, vil være våren 2022. Da får vi se hva valgkomiteen får av signaler. Slik det er i dag er jeg i alle fall motivert for å fortsette som leder av styret, sier Trond Heimdal.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

Containere på ny plass

Fremhevet

Fra i dag av blir det nye rutiner i forbindelse med papp/papir og plastavfalls levering.

Etter ønske fra TRV sine sjåfører, er nevnte containere flyttet. Slik de står nå, mister vi kun én parkeringsplass. Håpet et at TRV-sjåførene takler dette

Gammel oppmerking og nye plasser blir justert så snart været tillater, med tanke på oppmerkingen.

Tekst og fotos:
Trond Heimdal /vaktmesteren

Antibac-dispensere på plass

Fremhevet

Da har styret omsider fått tak i to stykk dispensere til antibac.

Dispenserne er utplassert, én i foajeen, og én ved dør til heisrom i p-kjelleren.

Oppdaterte smitteverntiltak er også hengt opp på strategiske plasser. De følges selvfølgelig opp av den enkelte!

Tekst og fotos:
Trond Heimdal / vaktmesteren

Parkering av «inaktive» sykler

Fremhevet

Som kjent er vi ikke bortskjemt med rikelig plass til sykkelparkering her i bygget. Utbygger hadde tydeligvis ikke stort fokus på slikt!

Ingen liten sykkel-stall, nei. Bildet er tatt midt på dagen i dag, tre dager etter vaktmesterens henstilling. (FOTOS: Tore Sæther)

Selv ikke rommet som brukes i dag til sykkelparkering, var tiltenkt dette formålet.

Men når det er sagt, vi må gjøre det beste ut av forholdene. Av den grunn, må det nok en gang komme en oppfordring til alle beboere.

I et overfylt rom med sykler, står det veldig mange inaktive sykler. Sykler som rett og slett ikke er i bruk. Derfor noen ønsker fra meg.

Ønske 1.             
Vi alle tenker tanken om vi har en sykkel stående der som ikke brukes lengre.

Ønske 2.             
Hvis ønske 1 får treff, JA, jeg har en sykkel stående der som overhodet ikke brukes lengre, hopper vi til ønske 3.

Ønske 3.             
Den aktuelle sykkelen/syklene, kan få nye eiere, eller noe slikt. Er det noen i deres krets som kanskje kan overta den, selges på Finn.no, gies bort eller leveres til Fretex eller lignende mottak? En kortvarig innsats fra den enkelte, så kanskje vi får frigjort noe plass i rommet?

Mailhenvendelsen fra vaktmesteren på august sin siste dag er det tilsynelatende veldig få som har fulgt opp. I boden er det fortsatt tett med sykler – de fleste ikke i jevnlig bruk, ifølge vaktmesterens observasjoner.

Jeg vet at noen vil nevne at vi har bergrommet i enden av høyblokken. Der er det plass til mange sykler, vil vedkommende si. Riktig det, men forholdene er dessverre ikke optimale for sykkelparkering over tid i det rommet. Parkeres sykkelen der, er det på eierens eget ansvar.
Korttidsparkering i bergrommet, ja. Langtidsparkering, ikke noe særlig, mener nå jeg da.  

På forhånd takk for kommende strålende innsats ☺

Med vennlig hilsen
Vaktmester´n

Bedre parkerings-disiplin, takk!

Fremhevet

Temaet er ikke nytt, skriver styreleder Trond Heimdal i en mail til oss alle, og temaet er gjesteparkering.

Illustrasjonsfoto (FOTO: Tore Sæther)


Å la våre gjester ha en fair sjanse til å finne parkering på vår p-plass, har til alle tider vært en utfordring – og er det ennå. Derfor er det også slik at en viktig ting ikke kan gjentas for ofte. Som styreleder Trond sier:

– Det er til tider stor pågang, og p-plassen ute har sin begrensing. 

Styrelederen kommer derfor med følgende oppfordring:
– Alle beboere har p-plass i p-kjelleren. Disse må benyttes også i sommerhalvåret slik at vi kan ha bra med plass til våre gjester. Korttidsparkering ute er selvfølgelig tillatt, men over-natten-parkering bør unngås. 

Så kan det i denne sammenhengen være grunn til å minne om at vi har en avtale med Bergheim barnehage som gjør at gjester til Amfiet mellom klokken 17 og 07 kan bruke barnehagens parkering.

Her skal vi altså IKKE parkere – hverken vi amfiboere eller besøkende. (FOTO: Jan Pedersen)

Farlig feilparkering

Og mens vi er inne på parkering og parkeringsdisiplin. Beboer Jan Pedersen gjorde forleden en farlig observasjon som han delte med oss på vår lukkede facebook-gruppe.

Pedersen registrerte at en bilfører satte fra seg bilen utenfor hovedinngangen. Mens bilen sto der, feilparkert, kom ambulansen. Pedersen ble vitne til at ambulansefolkene måtte løfte båre over hekken for å komme frem til bilen.

Dette er et alvorlig varsku til alle oss som bor her i Bergheim Amfi og også en påminnelse om at vi har «kontroll» på våre gjesters parkering.

Trond Heimdal har følgende å si om parkering utenfor p-plassen, men inne på området:

– Kommer det korttidsbesøk til dere, sjekk at besøkerne ikke har parkert foran hovedinngangen. Selv om besøket bare er ment å vare i noen minutter, kan en ambulanse være «i hælene» på den som har tatt en parkerings-«short cut» og satt fra seg bilen foran hovedinngangen. Da kan problemet oppstå igjen.

Tekst: TORE SÆTHER

Legg merke til denne lampa

Fremhevet

Det er nå montert en lampe på ytterveggen til parkeringskjelleren – til venstre for porten.

Viktig at alle merker seg lampen, og ikke minst legger seg på minne hvordan en skal agere hvis den blinker og uler.

Monteringen av lampen er aktualisert på grunn av hendelse ved siste utløste brannalarm i bygget.

Lampen er en kombinert blinkende lampe og ulende sirene. Når den blinker og uler, betyr det at brannalarmen i bygget er utløst. Det igjen betyr:

IKKE GÅ ELLER KJØR INN I GARASJEN!

Slik bruker vi Get-fjernkontrollen

Fremhevet

På beboermøte med representanter fra Get, torsdag 14. mai, kom det ganske mange spørsmål fra amfibeboerne. Det aller meste dreide seg om hvordan bruke fjernkontrollen. 

Så derfor, her er forklaringer på hvordan vi bruker de forskjellige knappene fjernkontrollen er utstyrt med. 

Boks/tv (øverst til venstre): 
Trykk på boks-knappen (den øverste), hvitt lys foran boks-teksten; er i dekoder-modus – hvitt lys foran tv-tekst; i tv-modus.  

Øverst til høyre – ring med strek i: 
Rett og slett av/på-knappen (for dekoderen) 

Neste rekke symboler er de tre pilene: 
Spolefunksjon – stopp og pause 

Guide (t.v.): 
Programoversikt. Bla med opp/ned-pilene sentralt på fjernkontrollen. 

Mitt innhold: 
Her finner du programmene du har tatt opp. 

Huset (t.h.): 
Menyknappen – leder deg til “førstesiden”. 

Pilen som peker til venstre (ligger på høyde med “huset”): 
Viser ditt forrige valg. 

De fire pilene i hjulet og med “OK” i midten: 
Med pilene navigerer du i menyen og guiden. OK bekrefter valget du har gjort. 

Avlang knapp til venstre: 
Volum opp/ned og i midten “mute”-knapp, altså slå av lyden. 

Avlang knapp til høyre: 
Med piltastene blar du i kanalene. “Direkte” (mellom pilene) bringer deg tilbake til siste kanal i direkte-tv du hadde oppe. 

Mikrofon-knapp: 
Stemmestyring.  

Tallene 1 til 0: 
Kanalvalg 

Rød knapp (nederst til høyre): 
Herfra gjør du opptak. 

Kilde (nederst til venstre): 
Trykk på tv-knappen (øverst til venstre) – når det hvite lyset er på, trykk på kildeknappen.
Tre valg kommer opp. Trykk på “kilde” til HDMI er markert. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og her er noen hyppig stilte spørsmål som Trond Heimal svarte på i en sak som du finner i sin helhet lenger nede på hjemmesiden vår: 

Er detapp’erjeg trenger og hvorfor?  

TROND: For den som har smart-telefoner kan kanalvalg gjøres fra telefonen dersom du har lastet ned appen «min get», kan du bytte på de kanalene du ønsker. Med appen «get tv», kan du hente inn alle tv-kanaler som du også har på din stasjonære tv. Du kan også se eventuelle opptak du har gjort. For å laste ned app; hvis du har iPhone, last ned fra App Store. Har du en annen type smarttelefon (android), last ned app fra «google play store».  

Hvordan velge inn fra valgfrie kanaler-listen?  

TROND: Er du på internett, logg inn på «get.no», øverst til høyre finner du «min get». Førstegangs pålogging, «send meg passord», enten som sms eller som lenke på e-post. Jeg anbefaler å bruke sms-løsningen. Husk at det må være på mobilnummer som er registrert på kundeforholdet. Når mottatt sms, legg inn koden (firesifret tall), og lag ditt eget passord. Da er du inne på «min get». Til høyre finner du «gå til valgmenyen». Trykk på ønsket kanal og velg. Hvis du overstiger 50 poeng-grensen og ikke vil betale for ytterligere poeng, fjern kanal(er) som du ikke ønsker. Husk å trykke «bekreft valg» (gul knapp» nå kanalbytte(r) er gjort. Min erfaring er at det tar tre til fem minutter før de nye kanalene er på din tv.  
Hvis du ikkeer på internett, ring Getkundeservice –tlf21 54 54 54 – og be om hjelp til å endre ditt kanalvalg siden du ikke har hverken pc, nettbrett eller smart mobiltelefon.  

Hvordan tar jeg opp et program?  

TROND: Velg guide-knappen, manøvrer deg med piltastene frem til ønsket program. Trykk OK. Velg «ta opp-knappen» og trykk OK. Du får tre valg; enten ta opp «denne episoden», eller ta opp «hele serien» (om det er en serie), også et valg om at du likevel ikke vil ta opp programmet. For å komme ut av denne menyen, har du to valg; bruk enten pil tilbake (ligger rett over volum-knappene) - da kommer du ett steg tilbake - eller trykk på «direkte-knappen». Da kommer du tilbake til den siste kanalen du så på.  

Jeg ser på program med norsk tale, men vil også ha teksting på skjermen. Hvordan får jeg det?  

TROND: Når du står på den aktuelle kanalen, trykk OK-knappen, trykk pil ned én gang, og pil til høyre helt til du får frem «undertekst» (tre trykk). Trykk OK, velg pil ned ett klikk til «norsk (SHD)».  

Også blomstene venter på godvær…

Fremhevet

Hjemme hos Lars Nypan er det planter som venter på å få «gå ut» og planter som ute på verandaen trenger litt beskyttelse. «Inneplanten» er for øvrig en lilje som etterhvert vil komme med fine hvite blomster.

Vi tobeinte har slitt, og sliter fortsatt, med en korona-påvirket tilværelse. For blomster og planter er det nesten like ille, om enn annerledes:

Snart 17. mai og bare noen ganske få grader over nullstreken, det liker ikke sommerblomstene.

Og det byr på utfordringer for alle oss som gjerne ønsker blomster og grønt rundt oss, på verandaer og svalganger. Lars Nypan, husgartneren vår i Bergheim Amfi, er ikke til å misforstå. Den lave temperaturen er absolutt en utfordring, for oss «pottefolk» i amfiet; manglende tålmodighet også:

Tålmodighet kreves

– Å plante ut allerede nå, sette ut pottene og kanskje til og med også la dem stå ute om natten, det er ikke bra, understreker 81-åringen, som har drift av eget hagesenter i 40 år og radiostemme i NRK, sørtrønderradioen, i 20 år på cv’en. 

Lars var én av de første som flyttet inn i Bergheim Amfi – i januar 2003 – og vi kan absolutt takke ham for at det ser så fint og velstelt ut i grøntområdet rundt lavblokk og høyblokk.

Utenfor leiligheten sin har Lars et par-tre krukker med Gjøksyre (den mørk røde). Mellom disse krukkene står også ei krukke med påskeliljer, og i den hengende potten – stemor.

Hutrende kald mai

Hva med iskald mai i kollisjon med ønske om å få satt ut blomster?

– Det er ingen tvil om at utsetting av blomster allerede nå med så lave temperaturer, det er ikke spesielt lurt.  Stemoren er nesten den eneste som holder ut. Jeg plantet ut ved påsketider, men det skjer ingenting selv med stemoren. Blomstene har ikke dødd, men utviklingen har stått på stedet hvil. Det er rett og slett for lav jordtemperatur. Den må være et sted mellom åtte og elleve grader, og det skjer ikke før lufttemperaturen nærmer seg 15.

Store nok potter

Når vi om ikke så alt for lenge, får vi håpe, virkelig kan begynne å opptre som veranda-gartnere, da er det minst ett forhold vi må være nøye med, sier Lars:

– Ikke bruk for små potter. Jeg ser alt for ofte at pottene er for små. For sommerblomster er det passende med potter som har en diameter på mellom 30 og 40 centimeter. Og så lønner det seg å kjøpe store, fine planter som er ment for sommeren. 

Smart «underlag» for store og litt tunge potter…



– God jord er også et viktig moment. For eksempel, ikke bruk bare finhakket torv. Bland gjerne med grovere typer. God kompostjord er også viktig; en tredjedel og resten vanlig jord, kan være bra. 

Leca- kuler på bunnen

Når man skal bygge et «hjem» til plantene, start med leca-kuler i bunnen.

– Og pottebunnen må naturligvis ha et hull for å drenere vannet. Jeg legger en «duk» over kulene før jeg legger på jorden. På den måten unngår jeg at jord renner ut sammen med vannet.

Stemor er altså ganske enerådende uteplante enn så lenge. Hvilke andre typer kan Lars foreslå for oss amfi-naboer?


Her er en annen smart variant – med håndtak – for krukker som ikke er for tunge.


Nøysom om fin

– Løvemunn er veldig fin. Den kan bli mellom 30 og 40 centimeter høy, blomstrer lenge og trenger ikke mye stell. TIPS: Plant rundt ti centimeter under pottetoppen. Da slipper den velvoksne løvemunnen å stå og svaie i strindavinden.

– Jeg synes også det kan være fint med grønnsaker sammenblandet med blomster. Da er det selvsagt spesielt viktig med store potter, og helst runde. TIPS: Kjøp små platter med hjul som de største pottene kan stå på. Så slipper du å drive og løfte på de tyngste pottene.

– Geranium er planter som du ser mye av til 17. mai. Men om det ikke blir vesentlig bedre temperaturer enn det vi har i disse dager, da går det ikke bra. Er det noen som kanskje allerede har kjøpt slike planter, må plantene absolutt få stå inne om natten. Fuksia er også en populær plante og tåler litt mer enn geranium. Den ønsker seg temperaturer rundt ti grader for å trives, forteller Lars.

Hva med urter?

– Rosmarin er spesielt fin, synes jeg, men den er litt vanskelig og krever betydelig varmere omgivelser enn det vi har å tilby akkurat nå, sier Lars Nypan og vil gjerne også fremsnakke lavendelen:

– Den starter litt rufsete, men så blir den veldig fin. Lukter godt gjør den også. Lavendel finnes i mange utgaver; den blå er den mest holdbare; blomstrer hele sommeren.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER