Spyling av gulv i p-kjelleren

Fremhevet

Følgende informasjon er et forvarsel på gjennomføring av full rengjøring av parkeringskjelleren. Din Vaktmester AS er innleid med profesjonelt og egnet utstyr for en grundig rengjøring av asfaltdekket i p-kjelleren.

Gulvet i øverste plan i p-kjelleren – merket A og B – skal spyles første dag.

Alle biler, MC, scooter, sykler, bilhengere og andre ting som er i berøring av bakken må bort de to dagene arbeidet pågår. Merk at dette også gjelder sykler som står i sykkelstativene i p-kjelleren. Arbeidet i p-kjelleren deles i to.

P-kjeller del A og B må tømmes fullstendig onsdag 9/6 fra morgenen av kl. 07:30. (øverste platå)

P-kjeller del C og D må tømmes fullstendig torsdag 10/6 fra morgenen av kl. 07:30. (nederste platå)

Er noen usikker på hvilken del dere parkerer i, spør undertegnede i god tid i forkant.

Når arbeidsdag én (onsdag 9. juni) er ferdig, er det uhyre viktig at alle kjører inn sine biler og andre ting som er kjørt ut, tilbake til del A og B, slik at plassene ute blir frigjort så fort som mulig til de som skal kjøre ut innen torsdag morgen.

På «spyledag» to er det del C og D i parkeringskjelleren som skal rengjøres.

Ja, det vil bli trangt og i verste fall ikke parkering å oppdrive ute mens arbeidet pågår! 

Vi har avtale med Bergheim Terrasse om at vi kan benytte deres plasser som eventuelt er ledige disse to dagene. 

Vaskeplassen vår kan benyttes, derfor blir det ikke anledning til bilvasking de to dagene spylingen av P-kjelleren pågår.

Det er meget viktig at det ikke parkeres rundt omkring, type «høl i hodet» parkering. Husk at adkomstveien til hovedinngangen må være tilgjengelig.


Bergheim Barnehage får beskjed om at vår løpende avtale ikke gjelder disse to dagene.

Ytterligere påminnelse om utkjøring/innkjøring/utkjøring kommer på vårt felles sms-system når aktiviteten nærmer seg.

Med smidighet og kreativitet fra oss alle, er jeg helt sikker på at dette blir meget bra. 

Med vennlig hilsen
Trond Heimdal
(Vaktmester´n)

Fargen på søylene beholdes

Fremhevet

Styret har vedtatt enstemmig at den mørke fargen på de seks søylene i foajeen beholdes. Ett medlem av utsmykningskomiteen (UK) har sagt seg sterkt uenig i fargevalget.

Fra styremøtet holdt 27. april fremgår det også at det nå er gjort vedtak om etablering av sykkelstativ i sykkelboden. Fra vaktmesteren er det også notert et aldri så lite hjertesukk…

Informasjonsskrivet fra det siste styremøtet finnes under filen «styret»




Akvarell-maleren i 8. etasje

Fremhevet

På veggene i leiligheten til nyvalgt medlem i amfistyret, Karin Letnes, henger det flere flotte akvarellmalerier, som hun selv har malt. Det er forresten ikke bare på veggene i hennes egen leilighet det henger bilder med Karins signatur.

– Jeg har gått på mange akvarellkurs opp gjennom årene, malt mange bilder, men har ikke hatt noen utstilling. Likevel er det noen som har vist interesse når de har sett at jeg har vært i gang med et nytt bilde, forteller Karin.

VI PRESENTERER STYRET

Tre akvarell-maleri som henger i stua i 8. etasje. Motivene er hentet fra fri fantasi.

Vårt ferskeste styremedlem har alltid vært østbyjente. Født på gamle Strinda sykehus og oppvokst på Fagerheim Gård på Lade hvor faren var bestyrer. Hun giftet seg og flyttet sammen med sin Frank i 1962, og etter noen år mer midt i byen, gikk flyttelasset østover, til Persaunet, til huset som Frank hadde vokst opp i. Der ble de boende i rundt 35 år.

Året er 1958, 16-årige Karin(t.v.) er på kveldskurs på kunstskole på Nidarø – kveldens tema: aktmaling.

Rundt tiden da byen feiret 1000 årsjubileum (i 1997) begynte Karin og Frank å spekulere på om det kanskje var lurt å flytte i en leilighet.

– Det tok oss nesten fem år før vi bestemte oss for å satse på Bergheim Amfi. Før vi kom så langt, hadde vi blant annet vært og sett på en leilighet i Bergheim Terrasse, men de lange gangene ga oss en slags hotellfølelse, og den likte vi ikke. I februar 2003 fikk vi et vink om at det fortsatt var et par leiligheter som ikke var solgt. Den ene lå i 9. etasje og den andre i åttende. Vi valgte den i siste og har ikke angret på det valget. Vi har ikke angret en dag.

Karin (t.v.) på 50-årsdagen sin – i selvsydd kjole, av kjøkkengardinstoff…

Betaling i elegant dameundertøy

Karin fikk allerede som 16-17-åring første smak på arbeidslivet, i form av en liten deltidsjobb i en kiosk i Klostergata. Det varte bare én måned og ble etterfulgt av stilling i brødbutikk og kolonialbutikk. Allerede et par år etter debuten i arbeidslivet fikk hun jobb i en undertøysbutikk i Prinsens gate. Der ble Karin i fire år – selv om «betalingen var mindre i kroner og øre og mer i pene truser», forteller Karin med et smil.

Jobbeveien førte henne videre til A. Dahl og senere Steen og Strøm, men med salg av samme artikler – og litt mer kroner og tilsvarende færre truser i lønningsposen, ikke sant, Karin…

Karin og de tre døtrene. Bildet er tatt i 1984 med ganske så nyfødte Beate i mammas armer; Cathrine til venstre og Camilla til høyre. 

To døtre langveis fra

Etter noen år sammen med sin Frank og fortsatt ingen tilvekst i familien, satte de to i gang adopsjonsprosess, to ganger, og i 1971 og to år etter, kom først Cathrine og så Camilla – begge fem måneder – den lange veien fra Sør-Korea til Norge. Karin ble «hjemmemamma» i 17 år. Uten at det var planlagt, ble Karin mot de fleste odds gravid; hun og Frank ble foreldre for tredje gang. Siste tilvekst i familien, Beate, fikk ganske fort tre mammaer, som Karin uttrykker det. Cathrine og Camilla tok seg veldig godt av lille-søsteren.

Sceneskifte på arbeidsfronten

Da Karin var klar igjen for arbeid utenfor hjemmet, innebar det et realt arenabyks – fra undertøy til omsorg.

– I 1991 ble jeg tilbudt jobb i hjemmesykepleien på Persaunet, og tre år åpnet det seg en mulighet til å jobbe på Tyholt dagsenter. Der ble jeg i ti år, til 2004, da jeg ble uføretrygdet og etter hvert pensjonert.

God stemning under ferie på Mallorcai 1977.

Inn med styre-erfaring

Etter å ha vært vara til styret her hos oss på Bergheim Amfi, ble Karin altså valgt som medlem. Og vervet er ikke det første i sitt slag for styrets eldste:

– Jeg har sittet i styret i tidligere Korea-foreningen i Trøndelag. Leder – eller president som vi kalte det – i en damelosje har jeg også vært. Litt erfaring har jeg altså, og når vi bor som vi gjør, så handler det jo om å ta et tak for fellesskapet. Om jeg skulle dumme meg ut på noe vis, så er jeg gammel nok til ikke å ta all verdens på vei. På den måten er jeg litt Pippi Langstrømpe: «Å, det der har jeg aldri gjort; så det klarer jeg helt sikkert.»

«For få sosiale tiltak»

Karin trives godt på Bergheim Amfi, men noe forbedringspotensial finnes det vel…?

– Jeg savner litt flere sosiale tiltak. Det er mange enslige og ensomme som bor bak dører her i sameiet. Det er synd at vi ikke har noe eget lokale/rom vi kan møtes. Neste år skal Bergheim Amfi feire 20-årsjubileum. Da må det vel bli noen beboertreff. Vi i styret har så vidt begynt å snakke om det.

I flere år tilbrakte Karin og Frank hele vinterhalvåret i Thailand. Dette bildet er tatt fra golfbane i 2016.

– Apropos enslig, Karin. Du mistet jo din Frank i 2017 og har opplevd det å bo sammen med din kjære i mer enn 50 år for så å bli alene. Hvordan har du tatt det?

– Frank ble syk for 15 år siden; først «parkinson» og så i tillegg demens. På mange vis så mistet jeg Frank to ganger. Etter at han døde, fulgte et par riktig tøffe år. Det var så mye som skulle ordnes opp i. Jeg var hele tiden veldig sliten. Første tre år etter at Frank døde, hadde jeg overskudd til å sørge. Da kom følelsene, sier Karin. Med to av tre døtre som bor i Trondheim, i tillegg har hun fem barnebarn, så føler Karin at hun har det fint – på alle vis, her på Bergheim:

– Selv om jeg også trives i eget selskap, så hadde jeg altså ønsket meg noen flere sosiale treffpunkter i sameiet, sier Karin Letnes.

TEKST: Tore Sæther
 FOTO: Privat 

Digitalt årsmøte nummer to

Fremhevet

59 seksjonseiere avga stemme til årsmøte 2021, det andre digitalt gjennomførte i Bergheim Amfis historie.

Vårt «maskerte» styre – et smått historisk bilde. Fra venstre; Karin Letnes, Einar Sørensen, Karin Enodd, Trond Heimdal og Rolf Kulseth.

– Men nå håper vi virkelig at det neste år kan gjennomføres et årsmøte på normalt, fysisk vis, sier styreleder Trond Heimdal og legger til:

– Selv om myndighetene kan gi grønt lys for gjennomføring av digitalt årsmøte også etter at korona-restriksjoner er opphevet, er et fysisk møte å foretrekke – også fordi vi da kan gjennomføre et beboermøte i forlengelsen av årsmøtet.

59 avgitte stemmer er 15 mindre enn til fjorårets digitale årsmøte, men bare en håndfull færre enn det som har vært vanlig stemmetall på fysisk gjennomførte årsmøter.

Alle saker vi beboere skulle svare ja eller nei på, fikk enstemmig ja. Ett punkt fikk én nei-stemme, og det var til sak 4 – godtgjørelse til styret.

Til gårsdagens møte, hvor styret var samlet på mesaninen, var det gitt anledning for beboere å ta kontakt om man ønsket. Den muligheten var det ingen som benyttet seg av.

Valgkomiteens innstilling ble altså enstemmig vedtatt, som gjør at vi nå har følgende styre:

Styreleder Trond Heimdal (ikke på valg), styremedlem Karin Enodd (ikke på valg), styremedlem Rolf Kulseth (for to år, gjenvalgt), styremedlem Einar Sørensen (for to år, gjenvalgt), og Karin Letnes (for to år, ny).
I tillegg har styret to varamedlemmer, begge valgt for ett år: Frode Grindvold (gjenvalgt) og Lena Pedersen (ny).

Øvrige valg:
Valgkomiteen: Halldis Dahl og Grethe Nergård (begge for to år)
Utsmykningskomiteen: Rita Østerlie Mørch (for ett år) og Grethe Nergård (for to år)

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther

Frekke innbruddstyver – uten «ansiktsmaske»

Fremhevet

Tidlig tirsdag morgen hadde vi besøk av to frekke og freidige innbruddstyver. Dette er det første tilfellet siden vi høsten 2017 etablerte Securitas-kameraovervåkning i Bergheim Amfi.

Vaktmester Trond Heimdal forteller:

– Da jeg kom på jobb oppdaget jeg sigarett-stump på gulvet i foajeen – foran postkasserekken ved heisene. Det syntes jeg var litt rart, men da jeg fikk «konferert» med overvåkningskamera, skjønte jeg hva som hadde skjedd.

Kontakt med Securitas avslørte at det hadde vært to menn i bygget:

– Kameraene fanget opp de to utenfor hoveddøren klokken 05:14. Opptakene viste at de brukte et redskap for å «jekke» opp døren. Det er en liten svakhet på døren med tanke på døråpning uten nøkkel (se bildet under). Det har vi nå tatt grep for å gjøre noe med. Det er bestilt utbedring fra blikkenslager, som vil legge på en plate over den lille åpningen, forteller vaktmester Trond.

De to innbryterne, som for øvrig ikke hadde verken maske, finlandshette eller munnbind, gikk rett bort til postkassene ved heisen, kikket gjennom åpning på flere og forsøkte – uten å lykkes – å åpne én av kassene.

Deretter gikk de begge ned i garasjekjelleren hvor de på nytt ble fanget opp av kamera, og alarmen gikk hos Securitas. Da viser video-telleren at klokken var 05:33. Seks minutter senere ble de tilropet fra alarmsentralen. Det var nok til at de to mennene forlot garasjeanlegget gjennom ytterdøren ved enden av D-delen.

– Før de dro, hadde de tatt seg inn i to biler; ingen av bilene er skadet, så vidt jeg har fått beskjed om. Ingen ting er heller forsvunnet fra bilene. Noe fikk de med seg; en kostbar sykkellykt til et par tusen kroner ble stjålet, forteller Trond (bildet). I formiddag var han på politihuset og leverte en formell anmeldelse sammen med kopi av videoen i det aktuelle tidsrommet.

Dersom det viser seg at noe er stjålet, enten fra sykler eller biler, er det opp til hver enkelt å melde dette til politiet. I så fall bruk referansekode PO-ID19.
For å kunne melde krav til forsikringsselskap, er det nødvendig at eventuelt tyveri blir meldt til politiet.

Et par ting er viktig å legge merke til i bakkant av denne, heldigvis sjeldne, hendelsen:

* Det er en nyttig påminnelse for oss alle at vi ikke bør la verdigjenstander ligge i bilen, huske å låse bil og også ta med seg verdifulle gjenstander på sykler (jfr. sykkellykten som forsvant).

* Alarm-kontrakten med Securitas er ikke noe vi bare «smykker» oss med. Det er et opplegg som fungerer. Tirsdagsmorgenen rykket Securitas ut med to biler, og etter å ha varslet politiet, kom flere politibiler også med hundepatrulje til stedet.

Selv om innbryterne denne gangen ikke gjorde det minste for å skjule sin identitet, er det slett ikke sikkert at politiet får tak i de to. Men er det «kjentfolk», så bør det være en ganske så enkel sak.

– Og så vil jeg til slutt, understreke en ting for å berolige de som eventuelt synes dette er i overkant skummelt: Vi har siden Bergheim Amfi ble åpnet for innflytting – i desember 2002 – aldri hatt ikke-inviterte gjester som har forsøkt å ta seg inn i en leilighet, forteller Trond Heimdal.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Trond Heimdal og Tore Sæther

PS!
Innbruddet hos oss nådde også Adresseavisens nyhetsredaksjon…

Leilighetsomsetningen: Solgt etter 11 dager

Fremhevet

Den siste leiligheten som ble lagt ut for salg hos oss i Bergheim Amfi, ble kjapt omsatt.

Allerede 11 dager etter at leiligheten i 9. etasje ble lagt ut på finn.no, og på første visning, ble den solgt – for prisforlangende, kr. 5 390 000.

Så vidt jeg har oversikt over, er det nå to leiligheter som er lagt ut for salg som ennå ikke er omsatt.

Her er en oversikt – med noen få huller, riktignok – over leilighetsomsetningen fra 2014 og frem til i dag.

SISTE:
Like etter at denne saken ble skrevet, tikket ny info. inn:
Leiligheten i 3. etasje er nå også solgt. Den gikk for 3 450 000 kroner, som er 160 000 kroner over prisforlangende.



«Fransk» norgesmester

Fremhevet

Eva Kinn har både bodd lenge i Bergheim Amfi og har lang fartstid i styret. Men åtte år som styremedlem får holde, tenker den frankofile norgesmesteren i volleyball.

På andre siden av Trondheimsfjorden, i Hindrum, har Eva og ektemann Ingvald et fritidssted som de ofte benytter.

– Jeg har sittet lenge nok. Det er tid for å slippe til nye, og yngre, krefter, sier Eva og har følgende forklaring på at hun har vært en del av styret så pass lenge – to perioder og til sammen åtte år:

– Jeg har en del administrativ erfaring fra jobben min i skoleverket. I bofellesskap som i Bergheim Amfi synes jeg at man bør svare «ja» hvis man blir spurt om å sitte i styret. 

VI PRESENTERER STYRET

Eva og ektemannen Ingvald (Sivertsen) har forresten kjørt den motsatte «løypa» av den vanlige; mannlig student, gjerne fra Oslo, til Trondheim for å gå på NTH, finner trondheimspie. Søt musikk oppstår. I forholdet Kinn/Sivertsen var det Ingvald som dro til hovedstaden for å studere fransk, og de møttes på universitetet i Oslo der de begge fullførte fransk hovedfag våren 1974. To år etter giftet de seg og etablerte seg i Trondheim.

Men for å gå lenger tilbake i tid enn de 15-16-årene som Eva og Ingvald har bodd på toppen av høyblokka. Eva er oppvokst på Oslos østkant, i bydelen Nordre Åsen, ikke langt fra Skeid-banen, med mange og gode muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærliggende Grefsenkollen, Maridalen, Lillomarka og resten av Nordmarka. 

Eva har alltid vært glad i å gå på tur, oppleve natur. Her er hun på toppen av Trollstigen, en gang på midten av 1970-tallet.

– Jeg er et turmenneske; syklet, gikk på ski og på beina – mye – både alene og sammen med venner. Nordre Åsen var et veldig fint område å vokse opp i, sier Eva. Etter 7 års folkeskole på Grefsen søkte Eva seg til «Katta» – Oslo Katedralskole – hvor hun var russ i 1966.

– På samme måte som jeg var interessert i mange former for idrett og friluftsliv, var jeg også opptatt av mange forskjellige fag. Jeg trivdes rett og slett på skole. Det var mange fag jeg kunne tenkt meg å satse på. Det ble mest språkfag.

Absolutt fransk hovedfag

Da Eva var ferdig på «Katta», siktet hun seg inn på universitetet. Én ting var hun helt sikker på; hun skulle ta fransk hovedfag. Det var bare litt usikkert hvilke «støttefag» hun skulle velge.

– Engelsk kunne være greit, så jeg startet der – med mellomfag. Så var jeg litt usikker på videre gang, men ble anbefalt å søke meg inn på den nyetablerte Norges Idrettshøgskole (NIH) før jeg gikk i gang med franskstudier. 

Studentidrettslaget med Eva (3) som lagkaptein var norgestopp i volleyball. Her lagbilde etter NM-tittel i 1974, som det første kvinnelaget i volleyball som ble belønnet med kongepokal.

NIH var et nytt utdanningstilbud, innviet i 1968 av statsminister Per Borten og med en annen trønder, Hans B. Skaset, som en viktig drivkraft i etableringen av den nye skolen. Timingen var perfekt for Eva; idrettsfag før hun gikk i gang med franskstudiene.

«Prøvekaniner» på idrettshøyskolen

– Vi som utgjorde det første kullet ved NIH ble en slags prøvekaniner for det nye studiet. Det var to fantastiske år i ei studentgruppe med veldig tett samhold.

Og på den nye skolen oppe ved Sognsvann, ble det en god miks av lesing og fysisk aktivitet. Eva valgte ballspill med volleyball som det sentrale. Det ble ikke bare ball i studieøyemed. Eva ble med på skolens volleyball-lag, og det endte med både seriemesterskap og cuptriumf med kongepokal. Eva var kaptein på det suksessrike studentlaget.

Tre år i Frankrike

Med NIH godt plassert i fagkretsen, la Eva ut på den franske hovedfag-veien. Det ble ikke bare et fint studium. Blant medstudentene fant hun også sin Ingvald. Deres felles interesse for det franske skulle senere også føre dem til Frankrike på to års opphold.

– Frankrike har i alle år vært vårt feriemål. I tillegg til de to årene midt på 80-tallet hvor hele familien var med, i Paris, var jeg også ett år (2000-2001) alene i Frankrike, i Caen i Normandie. Der hadde jeg fagpedagogisk ansvar på et norsk-fransk senter hvor vi hadde norske elever som tok grunnfag i fransk.

Som nyutdannet cand. philol. («lektor») var det muligheter for ytterligere studier og forskning. Det var ikke aktuelt for Eva:

– Etter åtte års universitetsstudier var jeg mer enn klar for det «virkelige» liv, som lærer, noe som hele tiden hadde vært min plan. Første stoppested ble Ski gymnas, og til Trondheim og jobb på trondhjemske «Katta» kom jeg i 1976.

Et helt liv med sang og musikk

Idrett og fransk var altså viktige områder i Evas tilværelse. Et tredje var sang og musikk. 

– Det har vært viktig for meg i hele livet. Helt siden jeg var lita jente har jeg sunget, over alt, alene eller sammen med andre, tidlig og sent, og etter hvert også i kor, forteller Eva og fortsetter:

Sang og musikk har vært en viktig del i Evas liv. På bildet over ser vi Oslo Katedralskoles kor som i 1965 deltok i en korkonkurranse i Wales og som ble nummer to i sin klasse. Bildet under er hentet fra «Katta-koret» (Peblingene) sin tradisjonelle Lucia-feiring.

– Jeg er vokst opp i et hjem med foreldre som var glade i å synge. Du kan si jeg var nærmest omringet av skillingsviser, revyviser, Chat Noir-nummer, Prøysen, Egner-viser og mange, mange andre. 

Korkonkurranse i Wales

Ganske tidlig ble det også «organisert» synging. Allerede som åtteåring ble Eva tatt opp i NRKs aspirantkor og rykket senere opp i jentekoret. Da hun begynte på gymnaset i Oslo, var det også der mulighet for å synge i kor, et kor som tydeligvis hadde kvaliteter:

– Vi deltok i en korkonkurranse i Wales og tok en andreplass i klassen for jentekor. Det var en veldig artig opplevelse.

Etter hvert ble korsangen danket ut av volleyballen. Det var tross alt ikke tid til begge deler i tillegg til universitetsstudiene.

– Men da jeg i 1976 flyttet til Trondheim og startet som lærer på Katedralskolen, opplevde jeg at det var et godt sang- og musikkmiljø på skolen. Jeg fikk igjen lyst til å synge i kor og det endte med plass først i Trondheim Symfoniorkesters kor og senere i Nidarosdomens Oratoriekor. Å være med der var en stor opplevelse. Likevel, etter drøyt ti år, innså jeg at det med familie – barn og barnebarn – og full jobb, ble en for krevende oppgave å være en del av et så hardtsatsende kor.

Suget etter å være korsanger hadde likevel ikke helt sluppet taket i Eva:

– Jeg ville prøve å finne meg et «prosjekt-kor», et godt kor, men hvor det kanskje var øvinger én gang annenhver uke. Så fant jeg «Chorus», et kor Harald Bjørkøy hadde tatt initiativ til, og der er jeg fortsatt med. I det siste har korona gjort det krevende å holde i gang, selv for oss i «Chorus». Nett-sang er ikke noe for meg, sier Eva med et smil.

Hvorfor til Bergheim?

Så hjem igjen, som det vel fortsatt heter på NRK-språk; hvordan havnet dere på Bergheim?

– Vi hadde bodd flere steder i Trondheim; på Kalvskinnet, på Søndre Hoem – i 23 år – og i sentrum, i Fjordgata. Å bo i leilighet i sentrum var i og for seg både fint og morsomt, men det ble ganske mye bråk i området, og derfor så vi oss om etter noe annet. 
– Gjennom jobben kjente vi Arve Tranøy og kona Marit som bodde på Bergheim Amfi. I første omgang var vi absolutt ikke klare for å flytte hit. Men så kunne vi fra Hoem se hvor sola skinte, og det var på Bergheim. Da det ble en leilighet ledig i 2005, la vi inn bud og fikk tilslag. Det har vi ikke angret på. Vi bor med så fin utsikt, med sol og så usjenert. Det er stille og rolig her, og jeg har aldri sovet så godt som etter at vi flyttet til Bergheim, smiler Eva.

– Og hvorfor styreverv?

– Som nevnt så synes jeg man skal være positiv til et slikt verv hvis man blir spurt. Jeg har egentlig vært med i styrer i mange sammenhenger; i lag, i kor og også i Kanalgården i Fjordgata, siste stoppested før Bergheim Amfi. 
– Det er også fint at det i et styre er folk med forskjellig bakgrunn og erfaringer. I Bergheim Amfi har vi nå nettopp det; dyktige folk – og fine folk. Så er det også en god balanse med både kvinner og menn i styret. Det synes jeg også er viktig.

Sameiets gode sider

– Du nevnte sol og utsikt og stille omgivelser som gode ting ved å bo i Bergheim Amfi. Andre pluss?

– Vi slipper snømåking! Tilgjengeligheten til marka er også viktig for meg. Bergheim Amfi er et praktbygg, selv om det nå riktignok er behov for en del større vedlikehold og oppgraderinger, men det sørger vi fortløpende for å få på plass. Det er flere eksempler på at vi slik sett ligger i forkant; vi får gjort ting, og andre i TOBB-«familien» følger etter.

– Vi er også så heldige at vi har en vaktmester og styreleder som Trond Heimdal. Han må vi holde på! Dessuten er det mye hyggelige folk her, gode naboer. Sommerfesten vi hadde på uteområdet i sjette etasje for eksempel, den var en suksess jeg synes vi må gjenta. 

– Vi har absolutt ingen planer om å flytte herfra, oppsummerer styremedlem Eva Kinn; men ut av styret, flytter hun 25. mars.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat 

Årsmøte på «gammelmåten»?

Fremhevet

Dato for årsmøtet 2021 er fastsatt til 25. mars, men det er enn så lenge ikke avklart i hvilken form møtet vil bli holdt.

Såfremt smittevernhensyn tilsier at årsmøtet ikke kan gjennomføres på vanlig vis, vil kun lovpålagte saker bli gjennomført – på samme måte som avviklingen av ordinært årsmøte 2020.

Frist for innkomne saker til årsmøtet er 1. mars.

Eventuelle innkomne saker vil bli utsatt til ekstraordinært årsmøte, og ekstraordinært årsmøte vil bli holdt når smittevernhensyn «tillater» det.

Mer informasjon fra styremøtet avholdt 26. januar, finner du under fanen «Styret»

Styrets musiker og naturelsker

Fremhevet

Einar Sørensen er vokst opp med musikk, er i dag både sanger og musiker og synes amfistyret er en godt samspilt gruppe.

Ingen tvil om at styremedlem Einar er en musikkens mann.

– Jeg synes vi har et styre med mye kunnskap, stor erfaring og komplementære ferdigheter, sier 69-åringen. 

– Det var stas å bli spurt om å bli kandidat til styret – også fordi jeg føler at jeg har bodd i Bergheim Amfi så lenge og at det var på tide at jeg tok et tak, at jeg skulle bidra», sier Einar om den saken.

             VI PRESENTERER STYRET

Vi ruller noen årtier tilbake i tidsmaskinen. Einar er ækte trondhjemmer som levde sine første år på Møllenberg og flyttet til Byåsen som niåring. Bortsett fra to-tre år i Valdres har han bodd hele livet i fødebyen:

– Som nyutdannet lærer flyttet (hadde selvsagt musikk som et sentralt fag i utdannelsen) jeg i 1975 til Valdres sammen med kone Berit. Der takket jeg ja til tilbudet om å bli kirkesanger i tillegg til lærerjobben. Kanskje et litt rart «ja» all den stund jeg som 14-åring meldte meg ut av statskirken og har blitt værende der, som humanist. 

På én av de daglige turene sammen med Jack Russell-terrieren Billy.

Tilbake til Trøndelag

Selv om Valdres var veldig bra og han jevnlig besøker folk han knyttet vennskap til i løpet av de få årene i Etnedal kommune, så var det ikke Trondheim og Trøndelag. På flyttefot, og de første lærerjobbene sendte ham ikke akkurat til Midtbyen. Den første jobben fikk han sågar i en nabokommune (Skaun), og da Trondheim kommune hadde lærerjobb til unge Sørensen, ble det først i Spongdal før opphold på flere byskoler, ikke minst Bispehaugen, hvor han startet sin skolegang.

I klasserommene til Einar var det musikk:

– Jeg hadde én av mine gitarer hengende bak kateteret, og om jeg en sjelden gang glemte å ta den ned for å spille og synge sammen med elevene, så ble jeg minnet om det; «ska vi itj syng?» Det skulle vi selvsagt! Å glede andre med musikk, er viktig for meg.

Som lærer var Einar også opptatt av elevene som han gjerne kaller energibarn, de som av én eller annen grunn har falt utenfor. 

– Jeg så på meg selv som sosialpedagog, sier pensjonisten. Det kom også til uttrykk gjennom 14 år som leder av skoleteamet i Trondheim kommune, et team som rykket ut når det ble varslet om adferdskriser på skoler.

Einar er meget godt fornøyd med å ha bidratt til at vi har en hjertestarter i Bergheim Amfi. Den henger på veggen i bibliotekdelen av fellesrommet i 2. etasje.

Lang fartstid i Bergheim Amfi

Einar var én av de aller første som flyttet inn på Bergheim Amfi. Siden 1985 bodde han sammen med sin ektefelle Torbjørn i Tankveien på Tyholt. Da Torbjørns helse begynte å skrante, fant de to ut at det var dags for å flytte til noe mindre, noe mer lettstelt. Einar hadde vært nysgjerrig på det som var i ferd med å skje i det tidligere steinbruddet på Moholt. Han fikk med seg Torbjørn, og de ble fort enige om at Bergheim Amfi var ypperlig for dem. Med lettstelt leilighet, heis og garasje i kjelleren, innfridde det nye boligkomplekset alle krav for de to. 4. desember flyttet de inn i leilighet 75 i lavblokkens sjette etasje.

– Her bodde Torbjørn og jeg og hund i ti år før han døde. Nå bor jeg her alene sammen med «Billy», hunden min, men har fått en ny kjæreste. Enn så lenge er vi særbo, forteller Einar.

– Litt mer om styrevervet her i Bergheim Amfi. Du var altså rask til å si «ja» da du ble spurt om å sitte i styret – fordi du følte at det var din tur til å bidra…

– Ja, jeg gjorde det. Og så har jeg også styreerfaringer som jeg kunne bidra med. Jeg kjente Trond (Heimdal) godt og følte i det hele tatt at styret utgjorde ei god gruppe. Det trigget meg som det team-mennesket jeg er. Vi i styret sitter også på ulik kompetanse. For meg for eksempel, som gammel sanitetskorporal fra det militære, var det selvsagt et stort «YES» da tema hjertestarter ble en styresak. Jeg fikk oppgaven med å undersøke erfaringer andre steder, og jeg var veldig fornøyd da vi bestemte oss for at en hjertestarter også var noe for Bergheim Amfi.

Miljøet – mye fint å si om det

– Du har gitt dine styrekolleger skryt. Hva vil du si om bomiljøet i Bergheim Amfi.

– Om det er det mye fint å si. Det har siden innflyttingene startet i 2002 satt seg på en måte. Det er veldig mange både trivelige og jordnære folk som bor her i amfiet. At vi har vår egen vaktmester er også et stort pluss, og mer enn én gang har jeg hørt folk si når de for første gang kommer hit og blir møtt med den fine foajeen; «oj, bor dere på hotell, eller…?»

– Det er også mange som har bodd her lenge og som kjenner hverandre godt. Det siste gjelder ikke minst blant oss hundeeiere, sier styremedlem Sørensen og blir nesten litt overrasket når jeg spør om han har tenkt på å flytte herfra:

– Vi har riktignok for moro skyld vært og sett på noen andre prosjekt, men vi har fort fått påminnelse om at ingenting slår Bergheim Amfi. Jeg drømmer om å bli boende her resten av livet. 

Én av de mange fuglekassene som Einar har fått på plass i skogen rett utenfor amfiområdet.

Han har mer på hjertet:

– Og så er det dette med marka, rett utenfor husveggene her. Jeg har forresten bidratt til å rydde unna en god del kvist og lignende og på den måten lagt til rette for flere stier ut fra området bak husene våre. Et 40-talls fuglekasser har jeg også satt opp, kasser som jeg tok med hit fra ei hytte jeg hadde i Malvik. I dag mener jeg det er ca. 70-80 forskjellige fuglearter i skogsområdet vi er nabo til. Spettmeis er det ekstra mange av, sier Einar og avslører at han av mange ting også er fugleelsker.

Ditty Group holder såvisst koken etter 52(!) år sammen som trio. F.v.: Bjørn Erik Larsen, Einar og Helge Laukholm. Bildet er tatt for to år siden i forbindelse med en konsert på Nidarvoll sykehjem.

Noen flere toner til slutt

Einar var treblåser i Bruflat musikklag. Han spilte både klarinett og tenorsaksofon. Som voksen ble han enige med to kompiser på Byåsen om å starte et band. Bjørn Erik Larsen, Helge Laukholm og Einar ble til Ditty Group:

– Vi har spilt sammen i 52(!) år. Hovedsaklig spiller vi med to gitarer og én kontrabass, men vi legger også på med torader-trekkspill, blokkfløyte og munnspill. Vi spiller mye på helse- og velferdssenter i kommunen. Enkelt uker kan vi ha så mye som tre spillejobber i løpet av ei uke. I 2014 fikk vi forresten Lunnan-prisen og ble en del av kommunens kulturelle spaserstokk. Repertoaret? Det er mest 60-talls med Peter, Paul and Mary, Seekers, Bob Dylan og norske viser. Det er nok ingen tvil om at vi er mest populær blant 90-åringer, sier Einar med et stort smil og legger til:

– Vi arrangerte jo sommerfest/konsert for første gang her på Bergheim Amfi for halvannet år siden. Det ble en suksess, og når koronaen har sluppet tak i oss og vi er tilbake til normalen igjen, så har vi planer om å forfølge suksessen.

Ditty Group er en del av Trondheim kommunes kulturelle spaserstokk, og i 2014 fikk bandet Lunnan-prisen, en pris som ble opprettet i 2012 etter at den kjente NRK-journalisten Andreas Lunnen døde. Lunnan var en ressursperson innenfor Den kulturelle spaserstokken, både som artist og konferansier, .

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther

Tre leiligheter til salgs

Fremhevet

Det ligger nå tre leiligheter for salg her hos oss i Bergheim Amfi. Det er en veldig uvanlig situasjon, som webmaster ikke kan huske har forekommet (siden 2009).

Den ene leiligheten (bildet over) har ligget ute lenge til salgs for 3 790 000 kroner. Prisantydning er nå redusert til 3 650 000.

Dette er en leilighet som ligger i 2. etasje høyblokk og er på 78 kvadratmeter primærrom.
Lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=193147191

De to bildene under er fra en leilighet som ligger i 3. etasje lavblokk. Den er på 67 kvadratmeter primærrom. Prisantydning er 3 290 000 kroner.
Lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=201341768

Under ser dere to bilder fra den tredje leiligheten som ligger ute for salg. Den ligger i første etasje høyblokk og er på 78 kvadratmeter primærrom. Prisantydning her er 3 690 000 kroner.

Lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=202399534

Fra Brussel til Bergheim

Fremhevet

Vel, nå skal dere ikke ta tittelen helt som den står skrevet. Men styremedlem Karin Enodd (72) har en spennende yrkeskarriere bak seg, en karriere som blant annet har ført henne til den belgiske byen.

             VI PRESENTERER STYRET

Mer om det om litt. Jeg starter hvor det hele startet – på Støren, fire-fem mil sør for Bergheim Amfi. Der ble Karin født, men de fem første årene ble tilbrakt i «utlendighet», på Bolsøya utenfor Molde. Så gikk turen tilbake til Støren, og etter endt barne- og realskole, var det dags for gymnas, eller altså videregående i dagens språkdrakt. 

Trondheim var nærmeste mulighet for støresbygger: – Det ble for langt unna for meg, for lange dager. Etter halvannet år ga jeg opp, fikk meg i stedet en jobb på Støren og ble også tidlig gift og mor til en datter, forteller Karin.

I 1984 flyttet Karin fra Støren til Trondheim, som ble en toårig holdeplass før ferden gikk videre til Oslo. Der fikk Karin jobb i det som den gang het Norsk Kommuneforbund, i dag Fagforbundet. Det arbeidet hun i ti år før hun ble ansatt i LO, hvor hun holdt arbeidsmessig hus til 2014 da hun gikk av med pensjon. Og nå nærmer vi oss Brussel…

– Fra 2003 til 2006 var jeg en del av EU-delegasjonen i Brussel. Delegasjonen er å betrakte som Norges ambassade til EU. Men siden «ambassader» bare er mellom nasjoner, bruker man betegnelsen delegasjon, selv om altså arbeidsoppgavene er mye godt de samme som det ambassader tar seg av, forklarer Karin og legger til:

På hytta i Gisnadalen, men ikke bare fritid. Også mobil-jobbing i forbindelse
med en rapport som skulle skrives.

– Når jeg ser tilbake, må jeg si at jeg har vært heldig som har fått mange spennende jobber. I Brussel var jeg det man kaller arbeidsråd, en stilling på linje med departementsråd. Der jobbet jeg med arbeidsrettsspørsmål; lovutvikling, arbeidsmiljø, sysselsetting og likestilling.

Fra 2008 til 2010 fikk Karin nok en jobb i Brussel, denne gangen på LOs kontor:

– Arbeidsområdene var stort sett de samme som de jeg hadde ved EU-delegasjonen, men denne gangen som «lyttepost» for fagbevegelsen.

– Hvilke opplevelser og minner sitter du igjen med fra årene i Belgia?

– Noe av det sterkeste er en erkjennelse av at Norge slett ikke er så spesielt som vi gjerne får inntrykk av i mange sammenhenger. Vi har mye til felles med resten av Europa. Men vi er – sammen med resten av de nordiske landene – kommet et godt stykke lenger enn mange andre europeiske land når det gjelder velferd og arbeidslivsspørsmål. Og det mener jeg er et konkurransefortrinn. 

– En annen opplevelse fra Brussel er jo at EU-kvernen, den maler veldig langsomt, smiler Karin.

Brussel er heller ikke Karin Enodds eneste utenlandske arbeidssted. Som LO-medarbeider var hun i Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) – i Geneve – med tre ukers opphold hvert år i en syvårsperiode. I ILO-hovedkvarteret var Karin ikke minst engasjert i spørsmål knyttet til mødrevern og utarbeiding av arbeidslivskonvensjoner. 

Og som om ikke det var nok, ja, så førte LO-jobben Karin også til New York; to uker i året i fem år fra 2009. Her var «kontoret» FNs kommisjon.

Norsk frisk luft og fin natur. Karin på vei til Forollhogna – sammen med datter og datterdatter.

Men hjem igjen som det gjerne heter på NRK-språket. Hvordan havnet Karin og ektemann Odd (Langklopp) i Bergheim Amfi?

– Vi var enige om at Oslo kanskje ikke var stedet for oss som pensjonister. Datter Gunn Randi og svigersønn Rune hadde kikket litt på eiendomsannonser og kom over en ledig leilighet her i Bergheim Amfi. Det var i november 2013, og Odd og jeg var på Gran Canaria da telefonen ringte. Gunn Randi kunne fortelle om leiligheten her i 8. etasje. Vi sa at det kunne være aktuelt for oss. Datter og svigersønn fikk ordnet med privat visning og meldte tilbake at dersom ikke dette var bra nok, så visste ikke de. Vi var enig og «kjøpte usett». Vi er litt sånn impulsive vi, skjønner du…

– Så etter snart syv år i høyblokkas 8.etasje. Var det et lykkelig valg av ny bolig?

– Absolutt. Jeg har alltid bodd i leilighet etter at jeg flyttet fra Støren. Her har vi fått en leilighet som passer oss og med fin utsikt. Så har vi erfart at det er mye trivelige folk som bor her. Jeg kan ikke huske at jeg har støtt på noen som ikke har vært det, og det er jo både viktig og fint. Vi må huske på at vi egentlig er hverandres bomiljø.

– Styreleder Trond og «vise» Rolf er tydelige styremennesker, og det er også du, ikke sant?

– Det kan du si. At jeg ble innvalgt i styret i Bergheim Amfi etter å ha bodd her ganske kort tid, det synes jeg var og er en gave, rett og slett. Jo, jeg kan nok kalles et styremenneske etter mange år i forskjellige LO-sammenhenger, i landsstyret i Kommuneforbundet for eksempel. Og så har jeg også fire styreår bak meg i Trondheim Arbeiderparti, alt sammen verv som har vært veldig lærerike. Kunnskapsmessig påfyll er viktig for meg, skjønner du.

– Som styremedlem her hos oss, hvilke er dine hjertesaker?

– Det er å bidra til å skape trivsel, til at det fortsetter å være pent og rent rundt oss – som det i det store og hele er. Og så må jeg få gi en honnør til det arbeidet som utsmykningskomiteen med Rita Mørk i spissen utfører. De er virkelig med på å skape trivsel. I fjor sommer arrangerte vi som de fleste vet en sommerfest for amfiboerne. Det kom ganske mange, og det var et trivelig «prosjekt». Nå sørget korona for at vi ikke fikk gjentatt suksessen i sommer, men vi har slett ikke lagt bort ideen. Kanskje en oppfølger neste sommer…

– Ellers er det selvsagt viktig at vi i styret sørger for at økonomien i sameiet er i orden og at vi har en struktur i arbeidet vårt som fungerer.

– Hvilke utfordringer og muligheter kan du se i «landskapet» foran oss?

– Det aller meste fungerer godt. Det er for eksempel viktig at vi fortsetter det gode vedlikeholdet av huset. Å ha en langtidsplan for vedlikehold er også en del av dette. At vi har en vaktmester som fungerer utmerket er også et stort pluss, ikke minst at vi har en vaktmester som er fast ansatt. Det har jeg troen på.

Plakat som stammer fra 2. verdenskrig og ble lansert av den britiske regjeringen. Plakaten var en del av en kampanje for å få kvinner til å bidra til å holde hjulene i gang i industrien. Karin kjøpte plakaten på Manhattan (i New York) i 2013 – av en selger som ikke kjente til plakatens historie.

– Hvis du prøver å se inn i glasskula og se for deg hvordan Bergheim Amfi ser ut om, la oss si, 10-15 år. Hva ser du da?

– Jeg tror bestemt vi vil se for oss en lett gjenkjennbar eiendom, med huset, parkeringsplassen og utearealene. Hvordan huset ser ut innvendig, det beror mye på oss beboere. Og husk, et godt bomiljø, det er smittsomt, understreker Karin Enodd

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat

«Vi har klart oss bra mot korona»

Fremhevet

– Jeg synes vi har vært forutseende og introdusert smittevern-tiltak som håndspriting, informerende oppslag og har definert vaktmesterens «nye» hverdag. I sum synes jeg vi har klart oss bra mot korona. Det er ikke mange sameier som har gjort noe lignende, sier Amfi-styrets nestleder Rolf Kulseth

VI PRESENTERER AMFI-STYRET

Hvordan synes Rolf at vi amfiboere har respondert på korona-tiltakene?

– Riktig bra, i alle fall hvis vi legger bruken av håndsprit til grunn. Jeg tror vi nå har brukt opp mot syv liter fordelt på de to dispenserne som står i foajeen og i inngangen til parkeringskjelleren. I tillegg er både vaktmesteren og frivillige blant beboerne ofte på farten og vasker dørhåndtak og etasjetrykk-knapper i heisene med overflatesprit.

En vanskelig tid

Rolf Kulseth har vært en pådriver for å få på plass de tiltakene som er gjort. Men hvordan takler privatpersonen Kulseth korona-hverdagen?

– Jeg synes vi er inne i en vanskelig tid, ikke minst sosialt med alle restriksjoner og anbefalinger når det gjelder redusert omgang med venner og kjente. Det er ingen tvil om at det tærer på psyken, spesielt når man er en så utadvendt person som det jeg føler at jeg er.

Rolf Kulseth (70) er oppvokst i Steinkjer – altså nordtrønder i starten, men nå trønder… Gateadressen til unge Kulseth var forøvrig Kvennavikgata, oppkalt etter Martin Kvennavika. For den som ikke forbinder noe med navnet, så kan jeg legge til at Martin Kvænnavika er hovedpersonen i en serie lygarskrøner skrevet av steinkjerbyggen Olaf Berg, forfatter, humorist og fargehandler(!) Nestlederen vår har ikke tatt skade av bostedet, i alle fall serveres det minimalt med lygarskrøner fra den kanten. I dag har han og Berit to barn, fire barnebarn og to bonusbarnebarn.

Kaptein Kulseth

Rolf ble ikke værende lenge i hjembyen. Etter avsluttet realskole og litt arbeidserfaring, ble det militærtjeneste. 18-åringen valgte seg hærens feltartilleri på Haslemoen i Hedmark-kommunen Våler. (BILDET UNDER) Han ble forsvarets mann, på Haslemoen og Sætermoen (i Troms), et par års tid. I den perioden rakk han både å bli  fenrik (kapteinsgrad senere etter kursing og mange en rep.øvelse) –  og ikke minst pappa for første gang.

Han giftet seg med sin nåværende kone, som han spøkefullt kan omtale kone Berit, ble sivilist med jobb på NGU (Norges geologisk undersøkelse) på Lade, før familien fant ut at de ville smake på livet på bondegård, i Ogndal i Steinkjer kommune. Smaken satt i bare et snaut år før retur til Trondheim og jobb på en persienne- og markisefabrikk.

Noen måneder senere startet han hos Intra på en yrkesvei som skulle vare nesten helt til pensjonsalder-målstreken. Første etappe var i produksjonen på Buran. Så fulgte oppgaver som leder av ordrekontoret, senere innkjøpssjef med plass i ledergruppen i firmaet. Fritiden brukte Rolf til å ta handelsskolen, EDB-skole og en lang rekke kurs. I 1987 overtok Intra en svensk virksomhet. Kulseth ble satt til å være Intra-gruppens innkjøpsdirektør (director procurement), en stilling han hadde i mange år.

Intra-eierne ville etter hvert selge virksomheten. Rolf var med på laget som drev prosessen, og i 2007 fikk Intra spanske eiere. Rolf ble i tur og orden satt til å bekle jobben som administrerende direktør i Danmark, Sverige og Norge. I 2011 takket 61-åringen for seg, med gryende tanker om å pensjonere seg. Det var ikke mer gjennomtenkt enn at han i to-tre år jobbet som leder i Selbu næringsforum.

Både på vestsiden og riktig side…

Familien Kulseth har bodd på flere steder i Trondheim, både på vestsiden og den riktige siden(!) av byen. Både på Hallset, på Tegleverket, i Bergheim Terrasse og Bergheim Amfi har Rolf sittet i styret. Han er rett og slett et styremenneske. Da familien hadde kjøpt leilighet i Bergheim Terrasse i 1996, ble han valgt inn i et interimstyre, sammen med Georg Johansen, som senere satt i styret i Bergheim Amfi. Det første valgte styret hadde naturligvis Kulseth på laget, og der ble han sittende til familien flyttet seg noen meter østover. Men hvorfor forlate Terrasse og velge Amfi?

– Det var vel egentlig flere årsaker, men en viktig grunn var at Georg skrøt av det fem år yngre bygget og sa det var et veldig bra bygg. Selv om vi hadde en veldig fin leilighet i fjerde etasje i Bergheim Terrasse, så holder jeg med Georg, det er et veldig bra bygg vi bor i.

Inspeksjon av utendørs-restaurering på lavblokk-vegg i fjor.

18 år en kostbar alder…

De første amfiboerne rykket altså inn helt på tampen av 2002. Hva er de utfordringene som nå møter oss her i Bergheim Amfi og hvordan takler vi dem?

– For å si det slik; når man er 18 år, begynner det å koste «pæng», noe som gjelder både for mennesker og bygg. Vi satser på å gjennomføre tiltak som er fremtidsrettet og som gjør at bygget beholder sin verdi. Vi sørger for at byggets utseende holder seg. I løpet av neste år blir det oppmaling av alle fellesarealene. Vi har en god dialog mellom styret og beboerne, noe som blant annet gjør at vi ikke trenger et sett med ordensregler, noe som vi føler er både moderne og riktig måte å samhandle på.

– I Bergheim Amfi er det fortsatt ganske mange som har bodd her helt siden bygget var nytt i 2002. Vi ser at de fortsatt koser seg her, og slik vil vi det skal fortsette.  

– Vi er opptatt av betydningen av å modernisere tv og internett. Fiber-kabel, som vi har, er det som per i dag er det beste, og som fordi vi fikk landet de nødvendige avtalene på riktig tidspunkt ikke kostet oss noe. Sameiets regnskaper ble heller ikke belastet av installering av ladepunkter på alle plassene i parkeringskjelleren. Så er vi nå i ferd med å oppgradere belysning med led-lys, altså til «grønn» belysning, miljøriktig og kostnadsbesparende. 

Godene våre

Når vi så ber nestlederen vår om å nevne goder sider ved å bo i Bergheim Amfi, kommer disse fem ganske kjapt:

* Bergheim Amfi er kjent for å ha leiligheter med fantastisk god utsikt; ikke mange tilsvarende bygg i Trondheim kan måle seg med det.
* Lav- og høyblokka er solide bygg.

* Vi har vært heldige med beboerne.
* Vi har god bussforbindelse med holdeplasser like utenfor dørene våre, og:
* Vi har fem dagligvarebutikker nært oss.

Og til slutt, Rolf Kulseth; dere har bodd på mange adresser, både i og utenfor Trondheim. Når ser du for deg at neste flytting vil finne sted?


– Vi har ingen flytteplaner, nei, smiler Rolf Kulseth.

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther

VI PRESENTERER AMFI-STYRET:

Fremhevet

Tilbake til barndommens lekeområde

Styreleder Trond Heimdal tilbragte sine første syv leveår i Svolvær. Resten av oppveksten på Valentinlyst.

Styreleder Trond i aksjon under et beboermøte i det som etterhvert er blitt vårt faste møtested.

– Derfor er Bergheim en slags «ringen sluttet» for meg, et område hvor jeg hadde løpt og lekt mye, sier Trond. Men hvorfor akkurat Bergheim Amfi?

– Vi bodde i en stor enebolig på Vikåsen i et typisk småbarnsområde.  Da barna flyttet ut, hadde vi ikke behov for så stor bolig. Jeg så annonse om nybygging på Bergheim. Det var i slutten på år 2000. Jeg fikk med Helga på å vurdere annonsen, og etter besiktigelse og nærmere kikk på prospektet, endte det med at vi skrev kontrakt. Litt morsomt å tenke på forresten; Helga har høydeskrekk, men ga klar beskjed om at dersom det skulle bli snakk om flytting, så skulle vi bo høyt. Vi endte altså i niende etasje, smiler Trond.

De første beboerne kom med flyttelassene sine i starten på desember 2002. Trond og Helga var på plass den 10. desember, men da hadde Trond allerede fungert i det første styret i nesten to måneder:

– Det ble holdt et stiftelsesmøte i oktober, og jeg ble innvalgt som medlem til styret. I april 2004 ble jeg konstituert som nestleder, og på høsten året etter ble jeg konstituert som leder fordi helsesituasjonen tvang sittende leder i å trekke seg. 

På årsmøtet i april 2006 ble Heimdal valgt til leder på «ordinært vis», og siden har han ledet sameiets styre.

Travkusk Heimdal i avisa etter en seier på Nossum-banen i Levanger.

Hva med livet før flyttingen til amfiet?

– Som veldig mange andre gutter var fotball det store i oppveksten. Jeg spilte noen år i Rosenborg, men så tok travinteressen meg. Jeg ville bli travtrener. Det ble jeg ikke, blant annet fordi foreldrene mine ga klar beskjed om at de ikke syntes noe om travsporten som yrkesvalg. 

Trond fant ut at han like gjerne kunne høre på foreldrenes råd. Sammen med bror Per gikk han på arbeidskontoret og meldte seg arbeidsledig. Det var i februar 1976. Ganske snart kom man opp med tilbud til begge Heimdal-guttene. Per som eldstemann fikk velge først og valgte Domus Interiør. Den andre jobben var som vaktmester-assistent i Trønder-Data. 

– Jeg tenkte at det var ok og så for meg å holde ut i et par måneder. Jeg ble der i 34 år. Da hadde jeg vært gjennom mange kurs, videreutdanning innen IT.

– Hvorfor ønske om jobbskifte?

– På årsmøtet i 2011 ble det fremmet et forslag om at styret burde vurdere ansettelse av vaktmester. Forslaget ble vedtatt. Jeg hadde allerede begynt å sysle med tanken på om jeg skulle bytte jobb, og med årsmøtevedtaket fant jeg fort ut at en vaktmesterjobb her, det kunne jeg tenke meg. Utpå sensommeren søkte jeg på stillingen, men holdt meg langt unna søkeprosessen.

Første dag på jobben som Bergheim Amfi sin først vaktmester – 1. september 2011.

Som alle forstår, det endte med tilbud om jobb, og 1. september 2011 mønstret Trond Heimdal på som vaktmester på Bergheim Amfi.  Styreleder-jobben fortsatte han i, og det var nok enkelte som stusset litt over dobbeltrollen. Formelt sett var det helt ok, det hadde styret – ikke Trond… – sjekket ut med TOBB. 

– Styret har hele tiden vært bevisst forholdet til mine to hatter, og det samme har jeg. Så langt har det ikke vært noen situasjoner som har medført rollekonflikter, sier vaktmesteren/styrelederen.

Etter å ha bodd i Bergheim Amfi helt siden tidenes morgen, det vil si desember 2002, og sittet som styreleder i 15 år; hva føler styrelederen er de beste sidene ved amfiet?

– Utvilsomt miljøet, beboerne. Dessuten er utsikten vår, åpenheten foran bygget, er en fin ting, og så ligger vi jo landlig til, men samtidig bynært, svarer Trond.

– Og utfordringene våre…?

– Bygget er 18 år, altså er vedlikehold et viktig tema. Alt som gjøres og skal gjøres nå må sees på med fokus miljø. Dessuten er vi i gang med endring fra analog til digital hverdag når det gjelder tv og internett; skylagring er et stikkord.

Foto av 2015/16-styret. I dag er det bare styrelederen og Rolf Kulseth (i midten bak) som fortsatt sitter i styret.

– Vedlikehold koster penger, det blir dyrere å bo her, eller…?

– Det blir ikke automatisk høyere faste utgifter selv om vi må ta opp lån til utbedrings-/vedlikeholdsarbeid. Vi har en økonomisk buffer, og den skal ikke stå der for å stå der, men brukes til nødvendig vedlikehold. På den måten ønsker vi å holde fellesutgiftene på et akseptabelt nivå. 

– En praktisk utfordring som vi alle er blitt konfrontert med; hunde-urin i inngangspartiet. Kan det være aktuelt å nekte hundehold hvis vi ikke blir kvitt dette?

– Å si nei til hunde-/husdyr er i praksis ikke mulig. All den stund det ikke ble tatt med inn i vedtektene i 2002, så må et slikt forslag ha 100 prosent tilslutning på et årsmøte. Det sier seg selv at det ikke vil skje, sier styrelederen og legger til at voksenopplæring nok er sameiets største utfordring:

– Da tenker jeg også på bruken av søppelkontainerne og også kontainerne som settes ut to ganger i året, stikkord risiko-avfall / elektriske artikler…

– Vi har fått med oss at hytta du og Helga har på Linesøya, det er et nødvendig fristed…

– Absolutt. Er jeg hjemme, så er jeg både styreleder og vaktmester 24/7. Derfor er det nødvendig å ta en time out i helgene, også for å få et miljøskifte som gjør at jeg kan beholde både trivsel og motivasjon overfor pliktene jeg har i sameiet.

På hytta på Linesøya har Trond og Helga Heimdal funnet sitt fristed. Det er ikke mange helger de to ikke tilbringer der. (FOTO: PRIVAT)

– Hva med styrelederjobben og fremtiden?

– I alle år jeg har vært på valg har jeg spurt meg selv, «er jeg motivert for å gå på en ny periode»? Og ikke minst, jeg har bedt valgkomiteen å sjekke ut om det er andre i styret som kan tenke seg leder-jobben. Så langt har valgkomiteen ikke fått signal om det, og da er jeg altså blitt sittende. Men jeg er slett ikke styreleder for enhver pris. Neste anledning for bytte, vil være våren 2022. Da får vi se hva valgkomiteen får av signaler. Slik det er i dag er jeg i alle fall motivert for å fortsette som leder av styret, sier Trond Heimdal.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

Containere på ny plass

Fremhevet

Fra i dag av blir det nye rutiner i forbindelse med papp/papir og plastavfalls levering.

Etter ønske fra TRV sine sjåfører, er nevnte containere flyttet. Slik de står nå, mister vi kun én parkeringsplass. Håpet et at TRV-sjåførene takler dette

Gammel oppmerking og nye plasser blir justert så snart været tillater, med tanke på oppmerkingen.

Tekst og fotos:
Trond Heimdal /vaktmesteren

Antibac-dispensere på plass

Fremhevet

Da har styret omsider fått tak i to stykk dispensere til antibac.

Dispenserne er utplassert, én i foajeen, og én ved dør til heisrom i p-kjelleren.

Oppdaterte smitteverntiltak er også hengt opp på strategiske plasser. De følges selvfølgelig opp av den enkelte!

Tekst og fotos:
Trond Heimdal / vaktmesteren

Parkering av «inaktive» sykler

Fremhevet

Som kjent er vi ikke bortskjemt med rikelig plass til sykkelparkering her i bygget. Utbygger hadde tydeligvis ikke stort fokus på slikt!

Ingen liten sykkel-stall, nei. Bildet er tatt midt på dagen i dag, tre dager etter vaktmesterens henstilling. (FOTOS: Tore Sæther)

Selv ikke rommet som brukes i dag til sykkelparkering, var tiltenkt dette formålet.

Men når det er sagt, vi må gjøre det beste ut av forholdene. Av den grunn, må det nok en gang komme en oppfordring til alle beboere.

I et overfylt rom med sykler, står det veldig mange inaktive sykler. Sykler som rett og slett ikke er i bruk. Derfor noen ønsker fra meg.

Ønske 1.             
Vi alle tenker tanken om vi har en sykkel stående der som ikke brukes lengre.

Ønske 2.             
Hvis ønske 1 får treff, JA, jeg har en sykkel stående der som overhodet ikke brukes lengre, hopper vi til ønske 3.

Ønske 3.             
Den aktuelle sykkelen/syklene, kan få nye eiere, eller noe slikt. Er det noen i deres krets som kanskje kan overta den, selges på Finn.no, gies bort eller leveres til Fretex eller lignende mottak? En kortvarig innsats fra den enkelte, så kanskje vi får frigjort noe plass i rommet?

Mailhenvendelsen fra vaktmesteren på august sin siste dag er det tilsynelatende veldig få som har fulgt opp. I boden er det fortsatt tett med sykler – de fleste ikke i jevnlig bruk, ifølge vaktmesterens observasjoner.

Jeg vet at noen vil nevne at vi har bergrommet i enden av høyblokken. Der er det plass til mange sykler, vil vedkommende si. Riktig det, men forholdene er dessverre ikke optimale for sykkelparkering over tid i det rommet. Parkeres sykkelen der, er det på eierens eget ansvar.
Korttidsparkering i bergrommet, ja. Langtidsparkering, ikke noe særlig, mener nå jeg da.  

På forhånd takk for kommende strålende innsats ☺

Med vennlig hilsen
Vaktmester´n

Bedre parkerings-disiplin, takk!

Fremhevet

Temaet er ikke nytt, skriver styreleder Trond Heimdal i en mail til oss alle, og temaet er gjesteparkering.

Illustrasjonsfoto (FOTO: Tore Sæther)


Å la våre gjester ha en fair sjanse til å finne parkering på vår p-plass, har til alle tider vært en utfordring – og er det ennå. Derfor er det også slik at en viktig ting ikke kan gjentas for ofte. Som styreleder Trond sier:

– Det er til tider stor pågang, og p-plassen ute har sin begrensing. 

Styrelederen kommer derfor med følgende oppfordring:
– Alle beboere har p-plass i p-kjelleren. Disse må benyttes også i sommerhalvåret slik at vi kan ha bra med plass til våre gjester. Korttidsparkering ute er selvfølgelig tillatt, men over-natten-parkering bør unngås. 

Så kan det i denne sammenhengen være grunn til å minne om at vi har en avtale med Bergheim barnehage som gjør at gjester til Amfiet mellom klokken 17 og 07 kan bruke barnehagens parkering.

Her skal vi altså IKKE parkere – hverken vi amfiboere eller besøkende. (FOTO: Jan Pedersen)

Farlig feilparkering

Og mens vi er inne på parkering og parkeringsdisiplin. Beboer Jan Pedersen gjorde forleden en farlig observasjon som han delte med oss på vår lukkede facebook-gruppe.

Pedersen registrerte at en bilfører satte fra seg bilen utenfor hovedinngangen. Mens bilen sto der, feilparkert, kom ambulansen. Pedersen ble vitne til at ambulansefolkene måtte løfte båre over hekken for å komme frem til bilen.

Dette er et alvorlig varsku til alle oss som bor her i Bergheim Amfi og også en påminnelse om at vi har «kontroll» på våre gjesters parkering.

Trond Heimdal har følgende å si om parkering utenfor p-plassen, men inne på området:

– Kommer det korttidsbesøk til dere, sjekk at besøkerne ikke har parkert foran hovedinngangen. Selv om besøket bare er ment å vare i noen minutter, kan en ambulanse være «i hælene» på den som har tatt en parkerings-«short cut» og satt fra seg bilen foran hovedinngangen. Da kan problemet oppstå igjen.

Tekst: TORE SÆTHER

Legg merke til denne lampa

Fremhevet

Det er nå montert en lampe på ytterveggen til parkeringskjelleren – til venstre for porten.

Viktig at alle merker seg lampen, og ikke minst legger seg på minne hvordan en skal agere hvis den blinker og uler.

Monteringen av lampen er aktualisert på grunn av hendelse ved siste utløste brannalarm i bygget.

Lampen er en kombinert blinkende lampe og ulende sirene. Når den blinker og uler, betyr det at brannalarmen i bygget er utløst. Det igjen betyr:

IKKE GÅ ELLER KJØR INN I GARASJEN!

Slik bruker vi Get-fjernkontrollen

Fremhevet

På beboermøte med representanter fra Get, torsdag 14. mai, kom det ganske mange spørsmål fra amfibeboerne. Det aller meste dreide seg om hvordan bruke fjernkontrollen. 

Så derfor, her er forklaringer på hvordan vi bruker de forskjellige knappene fjernkontrollen er utstyrt med. 

Boks/tv (øverst til venstre): 
Trykk på boks-knappen (den øverste), hvitt lys foran boks-teksten; er i dekoder-modus – hvitt lys foran tv-tekst; i tv-modus.  

Øverst til høyre – ring med strek i: 
Rett og slett av/på-knappen (for dekoderen) 

Neste rekke symboler er de tre pilene: 
Spolefunksjon – stopp og pause 

Guide (t.v.): 
Programoversikt. Bla med opp/ned-pilene sentralt på fjernkontrollen. 

Mitt innhold: 
Her finner du programmene du har tatt opp. 

Huset (t.h.): 
Menyknappen – leder deg til “førstesiden”. 

Pilen som peker til venstre (ligger på høyde med “huset”): 
Viser ditt forrige valg. 

De fire pilene i hjulet og med “OK” i midten: 
Med pilene navigerer du i menyen og guiden. OK bekrefter valget du har gjort. 

Avlang knapp til venstre: 
Volum opp/ned og i midten “mute”-knapp, altså slå av lyden. 

Avlang knapp til høyre: 
Med piltastene blar du i kanalene. “Direkte” (mellom pilene) bringer deg tilbake til siste kanal i direkte-tv du hadde oppe. 

Mikrofon-knapp: 
Stemmestyring.  

Tallene 1 til 0: 
Kanalvalg 

Rød knapp (nederst til høyre): 
Herfra gjør du opptak. 

Kilde (nederst til venstre): 
Trykk på tv-knappen (øverst til venstre) – når det hvite lyset er på, trykk på kildeknappen.
Tre valg kommer opp. Trykk på “kilde” til HDMI er markert. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og her er noen hyppig stilte spørsmål som Trond Heimal svarte på i en sak som du finner i sin helhet lenger nede på hjemmesiden vår: 

Er detapp’erjeg trenger og hvorfor?  

TROND: For den som har smart-telefoner kan kanalvalg gjøres fra telefonen dersom du har lastet ned appen «min get», kan du bytte på de kanalene du ønsker. Med appen «get tv», kan du hente inn alle tv-kanaler som du også har på din stasjonære tv. Du kan også se eventuelle opptak du har gjort. For å laste ned app; hvis du har iPhone, last ned fra App Store. Har du en annen type smarttelefon (android), last ned app fra «google play store».  

Hvordan velge inn fra valgfrie kanaler-listen?  

TROND: Er du på internett, logg inn på «get.no», øverst til høyre finner du «min get». Førstegangs pålogging, «send meg passord», enten som sms eller som lenke på e-post. Jeg anbefaler å bruke sms-løsningen. Husk at det må være på mobilnummer som er registrert på kundeforholdet. Når mottatt sms, legg inn koden (firesifret tall), og lag ditt eget passord. Da er du inne på «min get». Til høyre finner du «gå til valgmenyen». Trykk på ønsket kanal og velg. Hvis du overstiger 50 poeng-grensen og ikke vil betale for ytterligere poeng, fjern kanal(er) som du ikke ønsker. Husk å trykke «bekreft valg» (gul knapp» nå kanalbytte(r) er gjort. Min erfaring er at det tar tre til fem minutter før de nye kanalene er på din tv.  
Hvis du ikkeer på internett, ring Getkundeservice –tlf21 54 54 54 – og be om hjelp til å endre ditt kanalvalg siden du ikke har hverken pc, nettbrett eller smart mobiltelefon.  

Hvordan tar jeg opp et program?  

TROND: Velg guide-knappen, manøvrer deg med piltastene frem til ønsket program. Trykk OK. Velg «ta opp-knappen» og trykk OK. Du får tre valg; enten ta opp «denne episoden», eller ta opp «hele serien» (om det er en serie), også et valg om at du likevel ikke vil ta opp programmet. For å komme ut av denne menyen, har du to valg; bruk enten pil tilbake (ligger rett over volum-knappene) - da kommer du ett steg tilbake - eller trykk på «direkte-knappen». Da kommer du tilbake til den siste kanalen du så på.  

Jeg ser på program med norsk tale, men vil også ha teksting på skjermen. Hvordan får jeg det?  

TROND: Når du står på den aktuelle kanalen, trykk OK-knappen, trykk pil ned én gang, og pil til høyre helt til du får frem «undertekst» (tre trykk). Trykk OK, velg pil ned ett klikk til «norsk (SHD)».  

Også blomstene venter på godvær…

Fremhevet

Hjemme hos Lars Nypan er det planter som venter på å få «gå ut» og planter som ute på verandaen trenger litt beskyttelse. «Inneplanten» er for øvrig en lilje som etterhvert vil komme med fine hvite blomster.

Vi tobeinte har slitt, og sliter fortsatt, med en korona-påvirket tilværelse. For blomster og planter er det nesten like ille, om enn annerledes:

Snart 17. mai og bare noen ganske få grader over nullstreken, det liker ikke sommerblomstene.

Og det byr på utfordringer for alle oss som gjerne ønsker blomster og grønt rundt oss, på verandaer og svalganger. Lars Nypan, husgartneren vår i Bergheim Amfi, er ikke til å misforstå. Den lave temperaturen er absolutt en utfordring, for oss «pottefolk» i amfiet; manglende tålmodighet også:

Tålmodighet kreves

– Å plante ut allerede nå, sette ut pottene og kanskje til og med også la dem stå ute om natten, det er ikke bra, understreker 81-åringen, som har drift av eget hagesenter i 40 år og radiostemme i NRK, sørtrønderradioen, i 20 år på cv’en. 

Lars var én av de første som flyttet inn i Bergheim Amfi – i januar 2003 – og vi kan absolutt takke ham for at det ser så fint og velstelt ut i grøntområdet rundt lavblokk og høyblokk.

Utenfor leiligheten sin har Lars et par-tre krukker med Gjøksyre (den mørk røde). Mellom disse krukkene står også ei krukke med påskeliljer, og i den hengende potten – stemor.

Hutrende kald mai

Hva med iskald mai i kollisjon med ønske om å få satt ut blomster?

– Det er ingen tvil om at utsetting av blomster allerede nå med så lave temperaturer, det er ikke spesielt lurt.  Stemoren er nesten den eneste som holder ut. Jeg plantet ut ved påsketider, men det skjer ingenting selv med stemoren. Blomstene har ikke dødd, men utviklingen har stått på stedet hvil. Det er rett og slett for lav jordtemperatur. Den må være et sted mellom åtte og elleve grader, og det skjer ikke før lufttemperaturen nærmer seg 15.

Store nok potter

Når vi om ikke så alt for lenge, får vi håpe, virkelig kan begynne å opptre som veranda-gartnere, da er det minst ett forhold vi må være nøye med, sier Lars:

– Ikke bruk for små potter. Jeg ser alt for ofte at pottene er for små. For sommerblomster er det passende med potter som har en diameter på mellom 30 og 40 centimeter. Og så lønner det seg å kjøpe store, fine planter som er ment for sommeren. 

Smart «underlag» for store og litt tunge potter…



– God jord er også et viktig moment. For eksempel, ikke bruk bare finhakket torv. Bland gjerne med grovere typer. God kompostjord er også viktig; en tredjedel og resten vanlig jord, kan være bra. 

Leca- kuler på bunnen

Når man skal bygge et «hjem» til plantene, start med leca-kuler i bunnen.

– Og pottebunnen må naturligvis ha et hull for å drenere vannet. Jeg legger en «duk» over kulene før jeg legger på jorden. På den måten unngår jeg at jord renner ut sammen med vannet.

Stemor er altså ganske enerådende uteplante enn så lenge. Hvilke andre typer kan Lars foreslå for oss amfi-naboer?


Her er en annen smart variant – med håndtak – for krukker som ikke er for tunge.


Nøysom om fin

– Løvemunn er veldig fin. Den kan bli mellom 30 og 40 centimeter høy, blomstrer lenge og trenger ikke mye stell. TIPS: Plant rundt ti centimeter under pottetoppen. Da slipper den velvoksne løvemunnen å stå og svaie i strindavinden.

– Jeg synes også det kan være fint med grønnsaker sammenblandet med blomster. Da er det selvsagt spesielt viktig med store potter, og helst runde. TIPS: Kjøp små platter med hjul som de største pottene kan stå på. Så slipper du å drive og løfte på de tyngste pottene.

– Geranium er planter som du ser mye av til 17. mai. Men om det ikke blir vesentlig bedre temperaturer enn det vi har i disse dager, da går det ikke bra. Er det noen som kanskje allerede har kjøpt slike planter, må plantene absolutt få stå inne om natten. Fuksia er også en populær plante og tåler litt mer enn geranium. Den ønsker seg temperaturer rundt ti grader for å trives, forteller Lars.

Hva med urter?

– Rosmarin er spesielt fin, synes jeg, men den er litt vanskelig og krever betydelig varmere omgivelser enn det vi har å tilby akkurat nå, sier Lars Nypan og vil gjerne også fremsnakke lavendelen:

– Den starter litt rufsete, men så blir den veldig fin. Lukter godt gjør den også. Lavendel finnes i mange utgaver; den blå er den mest holdbare; blomstrer hele sommeren.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

Styret vårt

Fremhevet

Siden vi ikke har fått gjennomført et vanlig årsmøte, og vårt styre ikke har fått anledning til «å vise seg frem», tenkte jeg at det kunne være greit med et bilde av styrets medlemmer slik at folk både med kort og lang fartstid som amfiboere kan se hvem våre syv folkevalgte er.

Nestleder Rolf Kulseth (t.v.) og styremedlem Einar Sørensen.
Styremedlem Eva Kinn (t.v.) og sekretær Karin Enodd.
Styreleder Trond Heimdal.
Varamedlemmene Karin Letnes og Frode Grindvold.

Også vårdugnaden blir spesiell…

Fremhevet

Heller ikke vårdugnaden 2020 slipper unna en form for korona-preg. Men dugnad blir det og container er bestilt.

Dugnadsutstyr vil være tilgjengelig fra mandag 4. mai.

Og for å ta det siste først; rask-containeren vil være på plass i løpet av tidlig mandag 4. mai og blir stående frem til torsdag formiddag 7. mai.

Når det gjelder dugnad, så blir det ikke én felles vårrengjøring av uterommet vårt, men det blir absolutt adgang til å ta et tak for den som ønsker det i perioden når containeren står på parkeringsplassen.

Container er på plass fra førstkommende mandag morgen.

– På grunn av den spesielle situasjonen med korona-pandemien har Styret besluttet at det denne våren ikke blir en felles dugnads-ettermiddag, men at det er opp til hver enkelt å ta et tak, sier vaktmester og styreleder Trond Heimdal.

– Det som trengs å bli gjort er ting som vi kjenner til fra tidligere vårdugnader; raking av plen, rensing av kantsteiner og luking av bed, fortsetter Heimdal og legger til at det ikke vil bli kaffe- og vaffel-servering i den fire dagers lange dugnadsperioden…

Ingen vaffelservering på årets vårdugnad – dessverre…

Vaktmester Trond vil sørge for at det blir satt ut nødvendig utstyr – river, spader, koster og trillebårer – på plenområdet på fremsiden av lavblokka.

Ifølge en værmelder jeg har sjekket i morres, så er det gode muligheter for at vi slipper unna nedbør i dugnadsperioden. 

Og til slutt, ikke glem å ha de generelle smittevern-anbefalingene i bakhodet; hold avstand, ta hensyn både til deg selv og alle andre rundt deg…

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

Ha gode vårdager – med litt dugnadsarbeid på fellesarealene våre…

Leilighet til leie

Fremhevet

   I forbindelse med at en av beboerne i Bergheim Amfi har flyttet på sykehjem, ønsker familien nå å leie ut leiligheten. 
   
Boligen er en toroms leilighet på 65 kvm og ligger i 5 etasje med balkong – øverste etasje i overgangen mellom lav- og høyblokk. (se bildet)

Til leiligheten hører også parkeringsplass, men den er for tiden utleid. Boligen gjøres klar i disse dager. Visning etter behov.

Leiligheten leies ut for 11 000 kroner i måneden. Depositum: 33 000 kroner.
Strøm kommer i tillegg.

Interessert? Ta kontakt med Marianne Danielsen – mobil 950 70 845

  

Et annerledes årsmøte…

Fremhevet

Årsmøter i Bergheim Amfi har de siste årene trukket et 60-talls deltagere. Årets ordinære årsmøte ble alt annet enn ordinært!

Bildet forteller det meste: I det vanlige årsmøte-rommet, i mesaninen i 2. etasje, der er det i år mer enn godt om plass.

Med god avstand til hverandre sitter fra venstre Karin Enodd, Einar Sørensen, Trond Heimdal, Rolf Kulseth og Eva Kinn.

De fem fra styret blir sittende et par timer – for å være tilgjengelige for eventuelle spørsmål fra oss amfiboere. 

Når klokken viser 20:00, vil de trekke seg tilbake og se gjennom alle «utkryssede» skjema som er lagt i de foreviste postboksene. I likhet med oss alle vil de sikkert se frem til en snarlig fremtid hvor korona ikke lenger styrer vår hverdag i så stor grad som nå, slik at det blir mulig å avvikle et ordinært årsmøte, som altså i 2020 ble i høyeste grad ekstraordinært…

PS!
Om det er noen som leser dette før klokken 20:00, som ønsker å levere sine skjema, men som av en eller annen god – eller kanskje til og med mindre god – grunn ikke har fått levert skjemaene, så er det mulig å levere til styrefolkene våre på mesaninen – men altså før klokken 20:00.

Årsmøte – uvisst når

Fremhevet

Som kjent er det usikkert om årsmøtet blir avholdt som annonsert, 15. april.

Styret skal ha et telefonmøte mandag 13. april kl.18:00. Da blir det gjort en endelig beslutning om årsmøtet skal utsettes eller ikke. SMS kommer om utfallet, skriver Styret i en mail som er sendt til amfiboerne.

På facebook-siden vår finner dere innkallingen til årsmøtet (i PDF-format).

Styret benytter også anledningen til å ønske alle en riktig god påske.

Ingen vaktmesterbesøk

Fremhevet

Korona har så mange konsekvenser. Én av dem er at vi enn så lenge ikke kan regne med å få besøk eller hjelp i leiligheten vår av vaktmester Trond.

Trond Heimdal er i full virksomhet, men vaktmesteren vår må «nøye seg med» arbeidsoppgaver i fellesarealene. (ARKIVFOTO: Tore Sæther)

Vedlagt skriv fra styret som forklarer hvorfor det må være slik en tid fremover.

Årsmøte-dato kan bli utsatt

Fremhevet

Som kjent har corona-viruset hatt utstrakt innvirkning på alt av møter og sammenkomster. Det gjelder også årsmøtet i Bergheim Amfi.

Ifølge info-skrivet fra siste styremøte (dere finner det under fanen «styret» og «styremøter») blir endelig bestemmelse om utsettelse av møtet tatt mandag 13. april. Styret skal da ta en beslutning via et telefonmøte som er bestemt til klokken 18:00 denne mandagen.

Som kjent er årsmøtedato satt til 15. april, men denne kan altså bli forskjøvet, alt avhengig av helsemyndighetenes oppdaterte krav og retningslinjer i forbindelse med større forsamlinger.

Info fra styret om korona-situasjonen

Fremhevet

Til beboere i sameiet Bergheim Amfi:
Info om hvordan styret forholder seg til den situasjonen vi alle er i, i forbindelse med koronaviruset.

Vaktmesteren i sameiet pålegges følgende restriksjoner

  • Vaktmesteren bistår med hjelp i den enkelte leiligheten kun når det er påtrengende behov. Hva er påtrengende behov?
  • Bistand i forbindelse med TV eller internettproblemer. Viktig at dette fungerer i en tid med sterkt behov for informasjon.
  • Akutte hendelser som krever akutte tiltak. Vannlekkasje er ett eksempel.
  • Ved behov, ta kontakt med vaktmesteren, så avklares fort nødvendigheten av et besøk.
  • Ved besøk i en leilighet, pålegges vaktmesteren å bruke engangshansker og sko-overtrekk.

Det generelle renholdet i fellesarealene er veldig godt. I den situasjonen vi er i nå oppfordrer vi alle også i Bergheim Amfi, til å følge det som sies fra helseministeren, statsministeren, Folkehelseinstituttet, Røde Kors og våre lokale helseansvarlige politikere og kommunaldirektører om å passe på personlig håndhygiene, bruke antibac og eventuelt engangshansker ved spesiell kontakt, nyse/hoste i armhulen og ikke i fri luft, respektere karanteneforskrifter, og la disse tiltakene være vårt bidrag til den nasjonale dugnaden for å dempe spredning av koronaviruset.

Hva hvis vi opplever at noen i sameiet blir pålagt hjemmekarantene, eller i verste fall får koronasmitten? 

Har styret noen informasjonsplikt til resten av sameiet i så måte?

Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Personvernet står sterkt i Norge, og dette er en «unntakstilstand». Derfor har styret sendt henvendelse til noen instanser for å forhøre seg om hva vi kan informere om, såfremt styret blir kjent med slike forhold. Noen konkrete svar har vi ennå ikke mottatt.

Skulle det etter hvert dukke opp slik informasjon fra styret, vi tenker ikke på navngitte personer, men opplysninger om hjemmekarantene eller smittede i amfiet, har riktig instans gitt styret tillatelse til slik info, på generelt grunnlag.

Vi håper på forståelse for oss i et styre, er dette en meget stor utfordring på hvordan vi skal forholde oss til og hva vi bør gjøre av tiltak. Men vi følger med og innhenter råd der det er mulig å innhente råd.

Vi vil avslutningsvis komme med en oppfordring til den enkelte beboer:

  • Ha respekt for at noen i sameiet har større bekymringer enn andre rundt den situasjonen vi alle er i.
  • Styret kan ikke forholde seg til den enkeltes personlig syn på hva bør gjøres av tiltak i sameiet. 

Styret må forholde seg til hva helsemyndigheten sier, råd fra Tobb og oppfordringer fra Trondheim kommune.

Med vennlig hilsen
Styret i sameiet Bergheim Amfi.

Get – noen hyppig stilte spørsmål

Fremhevet

Vi er nå inne i vår andre uke med Get som leverandør av tv- og internett-tjenester. For de aller fleste av amfiboerne har overgangen fra Telenor (Canal Digital) gått smertefritt.

Men det er selvsagt i en slik overgang en del spørsmål som melder seg og som behøver svar for at tjenesten skal fungere slik den er ment å gjøre.

Vi har stilt styreleder Trond (Heimdal) noen av de mest stilte spørsmålene som vi har fanget opp.

Her kommer spørsmål og svar. 

Er det app’er jeg trenger og hvorfor?

TROND: For den som har smart-telefoner kan kanalvalg gjøres fra telefonen dersom du har lastet ned appen «min get», kan du bytte på de kanalene du ønsker. Med appen «get tv», kan du hente inn alle tv-kanaler som du også har på din stasjonære tv. Du kan også se eventuelle opptak du har gjort. For å laste ned app; hvis du har iPhone, last ned fra App Store. Har du en annen type smarttelefon (android), last ned app fra «google play store».

Hvordan velge inn fra valgfrie kanaler-listen?

TROND: Er du på internett, logg inn på «get.no», øverst til høyre finner du «min get». Førstegangs pålogging, «send meg passord», enten som sms eller som lenke på e-post. Jeg anbefaler å bruke sms-løsningen. Husk at det må være på mobilnummer som er registrert på kundeforholdet. Når mottatt sms, legg inn koden (firesifret tall), og lag ditt eget passord. Da er du inne på «min get». Til høyre finner du «gå til valgmenyen». Trykk på ønsket kanal og velg. Hvis du overstiger 50 poeng-grensen og ikke vil betale for ytterligere poeng, fjern kanal(er) som du ikke ønsker. Husk å trykke «bekreft valg» (gul knapp» nå kanalbytte(r) er gjort. Min erfaring er at det tar tre til fem minutter før de nye kanalene er på din tv.
Hvis du ikke er på internett, ring Get kundeservice – tlf 21 54 54 54 – og be om hjelp til å endre ditt kanalvalg siden du ikke har hverken pc, nettbrett eller smart mobiltelefon.

Kanallisten vises ikke under «guide» – hva gjør jeg?

TROND: Jeg foreslår; la tv og dekoder stå på, ta ut strømkabel til dekoder og tell til fem; plugg inn igjen, da vil dekoder bli restartet, og kanallisten vil dukke opp etter noen få minutter. Jeg har hjulpet flere beboere med dette, og så langt har jeg ikke opplevd at dette problemet har dukket opp mer enn én gang.

På fjernkontrollen øverst til venstre, står det «Boks» og «TV» på samme knapp. Hva betyr det?

TROND: Trykker du på knappen, vil det lyse hvitt enten ut for «boks» eller «TV». Lyser den på «boks», slås dekoder av eller på. Lyser det ved «tv», slås tv’en på eller av. Men ikke alle tv’er har koblet seg opp mot fjernkontrollen. Det jobbes med saken for å finne en løsning. 

Får jeg inn Nettflix ved å trykke på Nettflix-knappen?

TROND: Ja, du kommer rett inn til Nettflix-området, men du må ha eget abonnement.

Hvordan tar jeg opp et program?

TROND: Velg guide-knappen, manøvrer deg med piltastene frem til ønsket program. Trykk OK. Velg «ta opp-knappen» og trykk OK. Du får tre valg; enten ta opp «denne episoden», eller ta opp «hele serien» (om det er en serie), også et valg om at du likevel ikke vil ta opp programmet. For å komme ut av denne menyen, har du to valg; bruk enten pil tilbake (ligger rett over volum-knappene) – da kommer du ett steg tilbake – eller trykk på «direkte-knappen». Da kommer du tilbake til den siste kanalen du så på.

Hvordan fungerer «direkte-knappen»?

TROND: Denne knappen fungerer slik at uansett hvor du er på meny- eller guide-siden, så vil den alltid ta deg tilbake til den kanalen du så sist på. 

Jeg ser på program med norsk tale, men vil også ha teksting på skjermen. Hvordan får jeg det?

TROND: Når du står på den aktuelle kanalen, trykk OK-knappen, trykk pil ned én gang, og pil til høyre helt til du får frem «undertekst» (tre trykk). Trykk OK, velg pil ned ett klikk til «norsk (SHD)».

Get skal være billigere enn Canal Digital / Telenor fikk vi høre. Hvordan skjer reduksjonen og hvor mye sparer vi hver måned?

TROND: Vi sparer 86 kroner per måned, og alt dette styres gjennom felleskostnadene. Altså trenger den enkelte ikke gjøre noe.

For øvrig et lite tips; 
under hjemknappen (med hus-symbolet på fjernkontrollen) ligger mye «snacks» – ikke minst filmer som du kan se gratis
.

Trenger du ytterligere hjelp, har Trond sagt at han kan bistå, eller du kan ringe Get sitt kundeservice-nummer, 21 54 54 54.

Tekst: TORE SÆTHER

Vaktmester Trond syk

Fremhevet

Vaktmester Trond Heimdal er rammet av det samme som «alle andre» har fått smake på, forkjølelse eller influensa.

Det har sendt vaktmesteren ut i liggende stilling, naturligvis ikke i stand til å utføre sine daglige plikter.

Dersom det oppstår akutte behov, som i normaltilstand har betydd å ta vaktmester-kontakt, da er det mulig å kontakte nestleder Rolf Kulseth – 930 03 970 – eller et annet av styrets medlemmer.

Vi kan bare ønske Trond god og snarlig bedring!

Vår nye digitale hverdag med Get

Fremhevet

Amfi-boerne er tydelig spente på hva vår nye digitale hverdag vil bringe når Get overtar leveransen til oss med internett og tv. 63 leiligheter var representert, 85 personer var til stede på kveldens times lange informasjonsmøte på mesaninen (2. etasje).

Godt oppmøte og stor interesse for kveldens Get-møte

Nå gikk nok ikke alle beboere fra møtet med full klarhet i hva overgangen fra CanalDigital/Telenor vil bety for oss alle. Men de to Get-representantene, Hans Petter Thangstad og Roger Berntsen, gjorde sitt beste for å forklare og også ufarliggjøre overgangen. 

Når det gjelder utstyret som skal returneres til Telenor, så vil det komme informasjon om dette. Styret vil også sende ut ytterligere og meget detaljert informasjon om alle sider ved overgangen fra Telenor til Get.

Det vi ikke skjønner per i dag, det får vi god hjelp til å forstå når Get sender sitt «crew» for å montere de nye dekoderne. Det skjer i løpet av tre dager – 3., 4. og 5. mars. De som er borte disse dagene, kan enten hente dekoder hos Get på Brattøra  (Brattørgata 17B, vis à vis hurtigbåt-terminalen) – det kan gjøres allerede nå – eller man kan utstyre vaktmester/styrerepresentant med nøkkel og fullmakt slik at et crew-medlem til å gå inn i leilighet å installere dekoder.

For meg er det umiddelbare reaksjonen at skiftet av digital leverandør først og fremst byr på store fordeler med hensyn fleksibilitet og at noenlunde tilsvarende pakke med det vi har per i dag, vil bli billigere.

Get sin Hans Petter Thangstad viste og forklarte, og styreleder og testpilot Trond supplerte.

Men hva sier styreleder Trond, som har vært testpilot i Get-verdenen; hva er de fremste fordelene for hver av oss?

– For oss i styret, men som per i dag ikke har noen praktisk betydning for hver enkelt amfiboer, så har det vært et viktig moment i langsiktig perspektiv at Get har lagt fiber inn i bygget. 

– For hver enkelt av oss, vil jeg trekke frem følgende fordeler med i bli Get-kunde:
 * valget av tv-kanaler blir mer fleksibelt* tjenesten blir rimeligere per måned
 * opptak vi gjør blir lagret i skyen 
* internett-hastigheten blir mer enn fordoblet
* defekte dekodere eller annet utstyr blir byttet på dagen (ved Get-kontoret på Brattøra) og
* kundeservice inklusive Get-crew virker å være meget bra

Det ble på møtet blant annet anbefalt at man både laster ned Get-appen og også gjør seg litt nærmere kjent med Get-verdenen på selskapets hjemmeside, www.get.no

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther